Korleis velje riktige tiltak for elevar med dysleksi?
Elevar med dysleksi treng eksplisitt, systematisk og individuelt tilpassa undervisning for å lære å lese og skrive.
For å velje gode tiltak for ein elev med dysleksi må du vite kor langt eleven er kommen i lese- og skriveutviklinga si. Når vi tilpassar opplæringa til nivået til eleven og gir rett støtte, gir vi også eleven høve til å lykkast.
Lesing i ulike fasar
Utviklinga av avkodingsferdigheiter og leseflyt kan vi dele inn i tre hovudfasar:
A. Før-alfabetisk/logografisk fase
Barnet kjenner att ord ut frå visuelle trekk og samanhengen dei opptrer i, utan å forstå koplinga mellom bokstavar og lydar.
B. Fonologisk fase
Eleven byrjar å kople bokstavar til lydar og trekkjer dei saman til ord. Dette blir kalla for fonologisk avkoding.
C. Ortografisk fase
Etter gjenteken lesing med fonologisk strategi, byrjar eleven å kjenne att ord som ortografiske heilskapar. Eleven byggjer opp detaljert kunnskap om forholdet mellom stavemåte og uttale for kvart enkelt ord. Då blir orda lagra i det ortografiske leksikonet – ein slags «ordbank» i hjernen.
Målet er at eleven skal kunne lese dei fleste orda i ein tekst ortografisk. Det er kjernen i god leseflyt.
Tiltak tilpassa utviklingstrinn
Når risikoteikn blir oppdaga i barnehagen
Nokre barn har språklege utfordringar som gjer det sannsynleg at dei vil streve med å følgje ordinær leseopplæring på skulen. Då bør du jobbe målretta med språkstimulerande tiltak. Først og fremst må du byggje eit grunnlag for at barnet kan forstå det alfabetiske systemet: At talte ord består av mindre lydeiningar, og at bokstavane representerer desse lydane. Fonologisk medvitstrening og utforsking av lydar og bokstavar ut frå føresetnadene til barnet – til dømes språkleikar, rim, reglar og oppdagande skriving – er gode tiltak. Alle barn har nytte av dette, men barn i risikosona treng det på ein meir systematisk og individuelt tilpassa måte.
For elevar som strever i byrjaropplæringa
Mange av tiltaka frå barnehagen kan vere aktuelle også når den formelle leseopplæringa tek til på skulen. Nokre elevar har kanskje ei gryande innsikt i det alfabetiske systemet og veit at bokstavar representerer lydar, men treng hjelp til å styrkje og utvikle denne kunnskapen. Ei opplæring som kombinerer fonemisk medvitstrening og eksplisitt bokstavlæring, og dessutan legg til rette for lesing og staving på tilpassa nivå, er mest effektivt for denne elevgruppa.
For elevar som les nøyaktig, men langsomt
Når elevar har fonemmedvit, bokstavkompetanse og meistrar samanlesing, treng dei å lese mykje for å automatisere ferdigheitene, i byrjinga særleg tekstar med mest lydrette ord. Samanlesing er å trekkje bokstavane sine lydar saman til eit flytande og naturleg ord.
Nokre elevar har fått til den fonologiske avkodinga, men strevar med leseflyten. Dei les ord lyd-for-lyd og bruker mykje tid og energi på kvart enkelt ord.
Desse elevane kan ha nytte av å lære å bruke større einingar i lesinga, som forstavingar og endingar. Dette gjer det lettare å avkode ord som «for-bod» eller «ras-ande». Eksplisitt undervisning i å kjenne att og bruke slike orddelar i lesing og staving kan vere nyttig for desse elevane.
Det er viktig å understreke at ein slik strategi ikkje er eit alternativ til å meistre grunnleggjande fonologisk avkoding. Sikker bokstav-lyd-kunnskap er eit heilt nødvendig fundament i leseutviklinga. Ein kan ikkje «hoppe over» dette nivået og gå rett på større einingar. Dei fleste elevane lærer ubevisst å kjenne att og bruke slike større einingar når dei les ord, men nokre har behov for meir eksplisitt og systematisk undervisning på dette området.
For elevar som treng betre leseflyt
Nokre elevar treng hjelp til å utvide det «ortografiske leksikonet» sitt for å få betre leseflyt. Gitt at dei meistrar fonologiske strategiar godt, kan repetert lesing vere eit effektivt tiltak. Dette er elevar som først og fremst treng tilrettelegging for auka leseerfaring og mengdetrening. Lesetekstar må vere på rett nivå; ikkje for vanskelege og ikkje for enkle. Les gjerne i par og gjer framgangen synleg for å styrkje motivasjonen. Om lag 95 prosent av orda i øvingsteksten må kunne lesast utan feil eller nøling.
Leseforståing og strategiar
Mange elevar med dysleksi bruker så mykje tid og krefter på sjølve avkodinga at det går ut over innhaldsforståinga. Derfor treng dei eksplisitt undervisning i strategiar for leseforståing. Dette kan til dømes vere
- å aktivere bakgrunnskunnskap før lesing
- å bruke overskrifter og bilde aktivt
- å stille spørsmål undervegs
- å identifisere nøkkelord
Strategiane må modellerast, øvast saman med lærar og til slutt brukast sjølvstendig. Verktøy som VØL-skjema (Veit frå før – Ønskjer å lære – har Lært) og tankekart kan vere nyttige i arbeidet.
Kompenserande hjelpemiddel
Kompenserande hjelpemiddel kan gjere ein stor skilnad for elevar med dysleksi og er ein viktig del av tilrettelegginga. Når du skal velje hjelpemiddel og lære eleven å bruke dei, er det viktig å hugse på at hjelpemiddel har to hovudformål:
- Gi eleven tilgang til innhaldet i tekstar trass i lesevanskane: Til dømes opplesingsfunksjonar, skanning, lydbøker og andre former for visuell og auditiv støtte (film).
- Gi eleven høve til å produsere tekst og anna innhald trass i skrivevanskane: Dette dreier seg både om å støtte tekstproduksjon (diktering, ordprediksjon, stavekontroll), og å bruke multimodale verktøy som gir høve til å skape og formidle innhald ved å bruke lyd, bilete og video.
Det er viktig at eleven får lære å bruke hjelpemidla på ein effektiv måte, og at bruken blir integrert i den daglege undervisninga.
Lesetrening på riktig nivå
Alle elevar treng leseerfaring, også elevar med dysleksi. Mange les for lite, og utan tilrettelegging får dei ikkje den treninga dei treng. Læraren må derfor sørgje for at elevane får øve på tekstar som er tilpassa nivået deira. Bruk motiverande tekstar og skap gode rutinar for lesing i løpet av veka – gjerne som ein del av stasjonsundervisning eller individuell oppfølging.
Det er samtidig viktig å hugse på at «mengdetrening» eller «fleire repetisjonar» åleine ikkje er rett medisin for elevar med dysleksi, dersom dei ikkje meistrar gode strategiar for sikker og nøyaktig avkoding. For å tileigne seg det treng dei eksplisitt, systematisk og individuelt tilpassa leseopplæring.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.
Dette kan være nyttig for deg
Arbeidsprøven
Arbeidsprøven er et kartleggingsverktøy for å kartlegge elevers lesing og språklige grunnlag.
Spesialpedagogisk leseopplæring
Spesialpedagogisk leseopplæring er en veileder for lærere som underviser barn og unge med lese- og skrivevansker.
Helhetslesing
I arbeid med Helhetslesing får elever som strever med lesing hjelp til å avkode ord bedre, slik at de opplever at lesingen blir lettere.