Ulike lese- og skrivevansker
For å hjelpe elever som strever med lesing, må vi først finne ut hva slags vansker de har: Er det selve lesingen som er vanskelig, eller er det å forstå innholdet?
Eller er det begge deler? For å svare på dette, er det nyttig å ta utgangspunkt i leseformelen, også kalt «det enkle synet på lesing».
Formelen Leseforståelse = avkoding x lytteforståelse uttrykker at leseforståelse bygger på to forskjellige prosesser og to sett av ferdigheter (Gough og Tunmer, 1986). Avkoding er enkelt sagt ordlesing, og kalles ofte for lesingens tekniske side. God ordavkoding henger tett sammen med og er nøkkelen til god flyt i tekstlesingen (ofte målt i antall korrekt leste ord per minutt). Lytteforståelse viser til hvor godt barnet eller eleven forstår muntlig språk. Betegnelsen «muntlig språkforståelse» brukes også. Ordforråd og grammatisk forståelse er særlig viktige komponenter.
Ifølge «det enkle synet på lesing» er både avkoding og lytteforståelse nødvendig for å forstå skriftlig tekst. Leseren må både finne ut hvilke ord bokstavene representerer og forstå hva ordene og setningene betyr. Derfor vil både svak avkoding og svakt muntlig språk hemme leseforståelsen. Med utgangspunkt i formelen kan man dermed skille mellom tre hovedtyper av leseforståelsesvansker:
Svak leseforståelse som skyldes dysleksi: Svak ordavkoding fører til dårlig leseflyt. Lesingen er strevsom, og kan være unøyaktig og langsom. Det går ut over innholdsforståelsen.
Svak leseforståelse som skyldes både dysleksi og språkforstyrrelse: Mange elever med dysleksi har også bredere språkvansker, og strever med ordforråd og grammatikk. Noen innfrir kriteriene for DLD (utviklingsmessig språkforstyrrelse). Disse elevene har et særlig stort behov for støtte og tilrettelegging: De bruker mye ressurser på avkodingen, og selv når avkodingen lykkes, er svake språkferdigheter en barriere for innholdsforståelsen. I en dysleksiutredning bør alltid en bredere kartlegging av språkforståelsen inngå.
Svak leseforståelse som skyldes språkforstyrrelse: Noen elever har normalt gode avkodingsferdigheter, men leseforståelsen er likevel svak. Ut fra «det enkle synet på lesing» henger en slik profil sammen med svakheter i det muntlige språket. Mange elever i denne gruppen flyter på god avkoding de første årene av leseopplæringen. Vanskene oppdages først når tekstene blir mer krevende, eller de kan forbli uoppdaget. Forståelsesvansker svekker gjerne motivasjonen for å lese. Barn i denne gruppen leser derfor mindre, noe som igjen hemmer utviklingen av leseferdighetene, og en ond sirkel oppstår.
Både avkoding og forståelse må kartlegges
«Det enkle synet på lesing» har betydning for hvordan vi bør tenke om kartlegging og tiltak. Er det avkodingen eller språkforståelsen som er problemet, eller en kombinasjon? Er problemet at eleven leser sakte og unøyaktig, eller at han ikke forstår det han leser? Ofte dreier det seg ikke om et rent «enten-eller», og i praksis bør tiltak ha fokus både på avkoding og forståelse. Dette kalles gjerne en «balansert tilnærming». Det er likevel viktig å ha skillet mellom avkoding og forståelse klart for seg. Det gjør det lettere å velge tiltak og arbeidsmåter med en klar og tydelig begrunnelse. Tiltakene kan tilpasses hver enkelt elevs faktiske vansker og behov.
Ordavkoding og leseflyt er alltid viktig for forståelsen
De fleste elevene når etter hvert et akseptabelt nivå i leseflyt. Hva de får med seg av innholdet, vil da i større grad henge sammen med faktorer som ordforråd, bakgrunnskunnskaper og leseerfaring. Det er like fullt viktig å være klar over at god leseflyt alltid er en viktig forutsetning for forståelsen. De aller fleste ordene i en tekst må kunne avkodes raskt, sikkert og nøyaktig, uansett hvilket nivå man er på. Hvis man leser feil eller nøler på mer enn 5% av ordene i en tekst, svekkes forståelsen betydelig, og sammenhenger går tapt. Det er derfor viktig å følge med på hvordan elevenes leseflyt utvikler seg, også etter den første leseopplæringen, og når tekstene blir mer krevende i form og innhold.
Dette kan være nyttig for deg
Helhetslesing
I arbeid med Helhetslesing får elever som strever med lesing hjelp til å avkode ord bedre, slik at de opplever at lesingen blir lettere.
Korleis velje riktige tiltak for elevar med dysleksi?
Elevar med dysleksi treng eksplisitt, systematisk og individuelt tilpassa undervisning for å lære å lese og skrive.
Spesialpedagogisk leseopplæring
Spesialpedagogisk leseopplæring er en veileder for lærere som underviser barn og unge med lese- og skrivevansker.