Hvordan hjelper du elever med matematikkangst?
Forståelse for matematikkangst gjør deg bedre i stand til å skape trygghet, vekst og læringsmuligheter for elever som strever.
Matematikkangst (ofte kalt matteangst) handler om frykt, engstelse eller stress knyttet til matematikk. Trygghet er en forutsetning for å dempe angsten – og tilrettelegging kan hjelpe. Mange barn, unge og voksne kjenner på uro og stress i møte med matematikk. Forskning viser at så mange som én av fire voksne har matematikkangst. Dette kan oppstå tidlig – allerede hos barn i første klasse.

Hva skyldes matematikkangst?
Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor noen utvikler matematikkangst. Det handler ofte om flere forhold, og disse kan grupperes slik:
- Undervisningen: Hvordan eleven opplever og har opplevd matematikkundervisningen har stor betydning. Undervisning med mye pugging og fokus på riktige svar, kan trigge angst. Mer åpen og utforskende undervisning oppleves ofte som tryggere.
- Erfaringer: Manglende mestring, hyppige nederlag og negative tilbakemeldinger kan føre til angst. Dårlige erfaringer setter spor, og kan gjøre at eleven forbinder matematikk med ubehag.
- Holdninger: Negative holdninger som «vi er ikke en mattefamilie» eller «jeg har ikke mattehjerne» kan påvirke hvordan man ser på egne evner – og bidra til angst.
- Genetiske faktorer: Noen har en genetisk sårbarhet for å utvikle angst, særlig i kombinasjon med utfordringer knyttet til undervisning, erfaringer og holdninger.
Hva gjør matematikkangst med læring?
Matematikkangst påvirker hvordan man tenker og lærer. Den kan redusere arbeidsminnet og gjøre det vanskeligere å løse oppgaver. Negative tanker om egen mestring kan ta opp plass i hodet – plass man egentlig trenger for å forstå og regne.
Andre konsekvenser kan være at eleven unngår å delta i timen, gjør færre lekser, og i lengden styrer unna videre utdanning og yrker som krever matematikk. Over tid kan dette gi lavere prestasjoner og færre muligheter. Matematikkangst kan derfor få betydelige konsekvenser – både faglig og personlig.
Hva kan du gjøre for å hjelpe?
Matematikkangst går sjelden over av seg selv, men med målrettede tiltak og god tilrettelegging i samarbeid med eleven, kan man gjøre en stor forskjell. Her er noen grep du kan bruke for å støtte elever som strever: :
- Snakk med eleven, bygg gode relasjoner, Skap trygghet. Vær tålmodig, anerkjenn følelsene, og vis forståelse for at matematikk kan være vanskelig – både faglig og følelsesmessig.
- Gi eleven gode erfaringer og mestringsopplevelser. Start med oppgaver du vet eleven kan klare, og bygg gradvis opp. Mestring og gode erfaringer gir motivasjon og trygghet.
- Bruk varierte arbeidsformer. Konkret materiell, samarbeid, spill og praktiske oppgaver gjør matematikk mer tilgjengelig og mindre stressende.
- Snakk om angst. Noen elever har nytte av å vite hva matematikkangst er. Lag rom for å snakke om følelsene, og vis at det er helt vanlig.
- Unngå tidspress og prestasjonsjag. Gi tid, unngå unødvendig konkurranse og vurder om vurderingssituasjonen kan tilpasses.
- Vis at matematikk kan være annerledes. Mange elever har erfart matte som ensidig og prestasjonsdrevet. Vis at faget også kan være kreativt, utforskende og relevant.
- Samarbeid med foresatte og kollegaer. Foreldre kan støtte hjemme, og kolleger kan bidra til felles forståelse og tiltak.
Matematikkangst kan ha stor påvirkning på både læring og selvfølelse, men det finnes gode muligheter for å hjelpe. Når du skaper trygghet, tilpasser undervisningen og gir eleven tid og støtte, kan det bidra til å snu en negativ utvikling. Små grep i hverdagen kan gjøre en stor forskjell – og åpne for at eleven igjen tør å møte matematikk med nysgjerrighet og mot.

Lurer du på noe?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.