Rettslige rammer

Dette trenger du å vite om rettighetene til elever med nevroutviklingsforstyrrelser og bekymringsfullt skolefravær.

Sist oppdatert: 12. June 2026 13:50

Tema:

Nevroutviklingsforstyrrelser, Skolefravær

For å ivareta elevens rettigheter trenger skolen, PPT og andre i laget rundt eleven god kunnskap om aktuelle lover og styringsdokumenter.

For nevrodivergente elever med bekymringsfullt skolefravær er det særlig viktig at laget rundt har kontroll på lovverk knyttet til opplæring hjemme og på andre alternative opplæringsarenaer.

Erfaringsmessig har mange skole-hjem-konflikter oppstått fordi skole og hjem har hatt ulik forståelse av lovverket omkring elevens plikt til grunnskoleopplæring og elevens rett til grunnskoleopplæring.

ALTERNATIV OPPLÆRINGSARENA: For denne elevgruppen er det ekstra viktig at laget rundt har oversikt over lovverket Opplæring i hjemmet, eller andre arenaer.

Rett til opplæring og alternative opplæringsarenaer

Retten til opplæring (oppll. § 2-1 og § 5-1) er en sterk rettighet som bl.a. gir eleven rett til opplæring hjemme eller på en alternativ arena på grunn av langvarig sykdom.

Udir skriver bl.a. at hva som anses som langvarig sykdom, må avgjøres etter en vurdering av elevens tilstand og forventede fravær. Her vil vi presisere at nevrodivergens i seg selv er å anse som sykdom, men det er komorbide vansker som angst, depresjon, søvnvansker, og psykosomatiske tilstander, som kan oppstå eller forsterkes i møte med et skolemiljø som ikke er tilpasset. Skolefraværet kan slik sett forstås som en stressrespons.

Det er avgjørende om elevens sykdom medfører et fravær som gjør at eleven ikke får oppfylt retten sin til opplæring, eller ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen (10. Opplæring i hjemmet på grunn av langvarig sykdom – udir.no åpnes i ny fane).

For å drive opplæring hjemme eller på en alternativ arena må elevens behov for dette hjemles i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Ettersom eleven er hjemme, er det viktig at saksbehandlingen går raskt.

Skolens plikter ved fravær

I arbeidet med skolefravær er etterlevelse av kapittel 10, 11 og 12 i opplæringsloven viktig, både for skolens forebyggende og avbøtende arbeid. I § 10-6 står det blant annet: «Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevar med fråvær frå opplæringa blir følgde opp.»

Dette betyr at kommune og fylkeskommune plikter å følge opp eleven fra første fraværsdag, for eksempel ved å kartlegge årsakene til fraværet og sette inn egnede tiltak.

Dersom skolens oppfølging viser at eleven ikke opplever at det psykososiale skolemiljøet er trygt og godt, aktualiseres aktivitetsplikten etter § 12-4, «Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø».

Det kan også tenkes at fraværet henger sammen med manglende tilpasning og tilrettelegging. Da aktualiseres kapittel 11, «Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging».

Les mer

Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (udir.no åpnes i ny fane – trykk på «Forarbeid til loven».)
Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging (udir.no åpnes i ny fane) – gir en god innføring i regelverket
Slik kan skolen forebygge bekymringsfullt fravær (udir.no åpnes i ny fane)
Slik kan skolen håndtere bekymringsfullt fravær (udir.no åpnes i ny fane)

Internasjonale rettigheter

Barnekonvensjonen er godt inkorporert i opplæringsloven.

En annen viktig konvensjon er konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også kalt CRPD. CRPD kan være relevant i sammenheng med bekymringsfullt skolefravær, da elever med nevrorelaterte utfordringer kan ha både mentale og sensoriske funksjonsnedsettelser og er i større risiko for å utvikle bekymringsfullt skolefravær.

Barns rett til medvirkning

I CRPD trekkes særlig frem artikkel 7, «Barn med nedsatt funksjonsevne», punkt 3. Den slår fast at barn har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet, på lik linje med andre barn.

Videre har barn krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve retten til å uttrykke sine synspunkter.

Ved å tilpasse elevsamtalen, kartleggingen og tilbakemeldingen i etterkant kan eleven oppleve reell medvirkning. Dette kan igjen bidra til at skolen lykkes med å få eleven tilbake i opplæring.

I artikkelen om kartlegging kan du lese mer om hvordan dette kan gjøres i praksis.

Usikker på noe?

Statpeds spør oss-tjeneste er et lavterskeltilbud for deg som trenger råd om spesialpedagogikk. Vi snakker mest med folk i PP-tjenesten, men barnehager, skoler og andre kan også ta kontakt. Er du foresatt og lurer på hvordan støttesystemet fungerer, hjelper vi deg gjerne.

Spør oss