Vi har fått et barn med nedsatt hørsel – hva nå?
Når dere får vite at barnet deres har et hørselstap, dukker det opp mange spørsmål. Her er svar på noen av dem.
Hørselstap påvirker først og fremst språk og kommunikasjon. Barn med nedsatt hørsel utvikler seg som andre barn, påvirket av medfødte evner, personlighet, miljø og erfaringer.
Et trygt og godt samspill mellom foreldre og barn er like viktig for barn med hørselstap som for alle andre barn. Samspill og kommunikasjon er avgjørende for barnets språklige, sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling.
Med god tilrettelegging kan barn med hørselstap utvikle språk og kommunikasjon på linje med jevnaldrende som hører normalt – forutsatt at de har tilsvarende utviklingsbetingelser.
Hva kan høreapparater gjøre for barnet?
Høreapparater og cochleaimplantater (CI) kan forbedre barnets evne til å oppfatte lyd og tale. For å få best mulig utbytte er det viktig at
- barnet bruker høreapparat eller CI så mye som mulig, helst åtte til ti timer daglig
- foreldre, audiografer, audiopedagoger og andre som jobber med barnet, samarbeider tett og godt
- barnet blir fulgt opp regelmessig og får justert høreapparat eller CI
Noen barn har fysiologiske forhold som gjør at høreapparater eller CI ikke gir ønsket effekt.
Hvilke språk- og kommunikasjonsmuligheter har barn med nedsatt hørsel?
Hørselstap kan i ulik grad gjøre det vanskelig å kommunisere med talespråk. Derfor er det avgjørende med tidlig innsats og god tilrettelegging hjemme og i barnehagen.
Barn har ofte gode forutsetninger for å utvikle talespråk dersom de
- får tidlig diagnose
- får tilpasset høreapparat eller CI tidlig og bruker disse mest mulig
- har voksne rundt seg som får audiopedagogisk veiledning for å tilrettelegge best mulig for barnet
Norsk talespråk
De fleste barn med medfødt og tidlig oppdaget hørselstap utvikler norsk talespråk som morsmål. Viktige faktorer for dette er
- gode lytteforhold i hverdagen
- optimal teknisk tilpasning og bruk av høreapparat/CI
- et rikt og stimulerende språkmiljø
- veiledning til foreldre og ansatte i barnehagen om å tilrettelegge for barnet med nedsatt hørsel
Norsk tegnspråk
For noen små barn kan det være aktuelt å lære både tegnspråk og talespråk. Det er foreldres/foresattes valg om barnet skal lære tegnspråk i tillegg til talespråk. Når små barn skal lære to språk, kan de enten lære dem parallelt (simultan tospråklighet), eller lære det andre språket etter at de har lært det første.
Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk og et fullverdig alternativ for språklig og kognitiv utvikling. Barn som utvikler norsk tegnspråk simultant med norsk, har behov for språkstimulering på tegnspråk fra sine nærmeste og i barnehagen på lik linje med andre barn som har andre språk.
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Noen barn med nedsatt hørsel har behov for alternativ eller supplerende kommunikasjon av ulike individuelle årsaker. Et eksempel er tegn-til-tale, hvor man bruker tegn fra tegnspråk som støtte til talespråket. Dette kan være nyttig for barn som har utfordringer med å oppfatte eller produsere tale.

Trenger du spesialpedagogisk veiledning?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.

