Nedsatt hørsel

Hørseltap kan oppstå i ulike aldre og ha ulike årsaker. Noen blir født med nedsatt hørsel, hos andre oppstår hørselstap senere i livet etter ytre påvirkninger eller sykdom. I en del tilfeller vet vi ikke hva årsaken til hørselstapet er. Noen hørselstap er også arvelige.

Vi kan ha nedsatt hørsel på det ene øret eller på begge ører. Det er lett å tenke at så lenge vi har normal hørsel på ett øre, så går det greit. Men det å høre på begge ører, gir en del fordeler som det er viktig å ta hensyn til. Blant annet å lokalisere lyd og oppfatte tale i støyfulle omgivelser. Det er viktig å tilrettelegge godt for barn og elever både om de har hørselstap på ett øre eller på begge ørene.

Akutt mellomørebetennelse er vanlig hos små barn. Dette kan gi periodevis nedsatt hørsel som følge av væske i mellomøret. Hos enkelte vil en slik mellomørebetennelse være kronisk, og hos noen få kan dette føre til permanente hørselstap.

Å ha ensidig hørselstap vil si å ha nedsatt hørsel på ett øre og normal hørsel på det andre.

Når det er stor forskjell mellom hørselen på venstre og høyre øre, kan det bli vanskelgere å bearbeide lydsignaler fra siden med hørselstap. Du kan oppleve at du ikke kan nytte deg av lydsignaler som kommer inn på siden med hørselstap.

Barn og elever med ensidig hørselstap kan ha utfordringer knyttet til

• å lokalisere lyd – hvilken retning kommer lyden fra?
• å bedømme avstanden til lydkilden
• å oppfatte tale fra siden som har hørselstap
• å oppfatte tale og kommunikasjon i støyfylte omgivelser

Tidligere var det ikke vanlig å tilrettelegge ved ensidige hørselstap. Nå har holdningene endret seg.

Ensidige hørselstap kan ha konsekvenser for læring og utvikling og gi barn utfordringer både i barnehagen, på skolen og i det sosiale livet. Det er derfor viktig å bevisstgjøre miljøene som barnet ferdes i.

Mange barn med nedsatt hørsel på ett øre kan ha nytte av høreapparat. Det er imidlertid mange faktorer som har betydning for barnets utbytte. Noen oppnår en bedring i hverdagen med høreapparat, mens andre erfarer at ulempene overskygger fordelene.

Den mest vanlige hørselsmålingen er rentoneaudiometri. Resultatet av denne målingen fremstilles i et audiogram. Audiogrammet viser hvor sterk en lyd må være ved ulike frekvenser for at vi akkurat skal kunne oppfatte den. Kurven i audiogrammet gir oss en visuell framstilling av en persons hørsel.

Se video om audiogram på youtube.com (lenken åpnes i ny fane).

Audiogrammet gir oss en viss pekepinn på hvordan en person hører, men sier allikevel ikke alt om noens hørselsfunksjon. To personer med like audiogrammer kan ha ulike opplevelser og utnyttelse av hørselen sin.

WHO klassifiserer hørselstap som milde/lette, moderate, alvorlige og svært alvorlige/døvhet. Klassifiseringen gjøres med utgangspunkt i gjennomsnittlig hørselstap, og er fremdeles bare en pekepinn på hvordan en person hører.

Selv et mildt hørselstap på ett øre vil kunne ha konsekvenser for oss i ulike situasjoner. Det å høre normalt på to ører gir oss en del fordeler med tanke på blant annet retningsbestemmelse av lyd og evnen til å oppfatte tale i konkurrende støy.

Avhengig av graden på hørselstapet vil en del talespråklyder være vanskelige eller ikke mulige å oppfatte. Konsonantene er viktige for oss for å forstå tale. De er vanskelige å oppfatte og inneholder mye informasjon, mens vokalene er lette å oppfatte, men inneholder lite informasjon.

Selv ved ganske lette hørselstap vil særlig de ustemte konsonantene (f, h, k, p, s, t) bli vanskelige å oppfatte, noe som igjen påvirker taleforståelsen. Man kan si at vokaler er lydbærende språklyder, mens konsonanter er meningsbærende språklyder.