Hvordan tilrettelegge for tidlig samspill og kommunikasjon?

Slik kommer du i gang med samspill og kommunikasjon når barnet eller eleven er blind eller har en alvorlig synsnedsettelse.

2 måneder siden

For barn og elever som ser, er blikk, ansiktsmimikk, smil og kroppsbevegelser viktige i det tidlige samspillet. Når synet er borte eller sterkt redusert, må barnet bruke andre uttrykk i samspillet. Informasjon hentes i større grad gjennom hørsel, lukt, berøring eller fysisk nærhet.

Utfordringer med blikkontakt kan gjøre imitasjon, turtaking og felles oppmerksomhet i det tidlige samspillet vanskeligere. Foreldre og voksne rundt kan bli usikre fordi reaksjonsmønsteret ikke alltid er helt slik de kjenner det fra andre barn.

Dette bør du tenke over

Her er noen ting du kan reflektere over i samspillet med barnet eller eleven:

Hvor har barnet eller eleven oppmerksomheten sin? Grunnlaget for samspill er felles oppmerksomhet. Vær til stede i samværet og rett så mye som mulig av sansene og oppmerksomheten mot barnet eller eleven. Det er bra jo mer den voksne klarer å «lese» signaler og la de styre samspillet. Se etter signaler også andre steder enn bare i ansiktet. Hva er det de prøver å fortelle deg med hendene, beina, hele kroppen eller lydene sine? Se hvor barnet har sin oppmerksomhet og la det være utgangspunkt for samtalen.
Hvor har barnet eller eleven hendene sine? Berøringssansen er viktig ved synsnedsettelse. Aktive og søkende hender er avgjørende for utviklingen. Her samles informasjon om temperatur, form og struktur. Det trenger ikke være systematisk – det er lov å bare kjenne. Voksne kan bruke hendene sammen med barnet eller eleven for å utforske, lære, og for kontakt og kommunikasjon. Felles bruk av hender kan bidra tilfelles oppmerksomhet og kontakt, og dermed forsterke samspillet.
Hvordan bruker barnet eller eleven hørselen sin? For å høre bedre kan det noen ganger snu ansiktet bort for å få øret mot lydkilden. Dette kan lett oppfattes som en avvisning, men er ofte det motsatte. Det er også lett å tolke dette som at barnet eller eleven er uinteressert, når det kanskje egentlig er veldig interessert.
Hvilke små tegn gjør barnet eller eleven? Ofte gir det små tegn som den voksne lett kan overse. Det kan for eksempel være at barnet leker med føttene sine, endrer mimikk eller kroppsspråk. Vær på jakt etter barnets uttrykk og hvilke signaler det sender. Små tegn kan bety mer enn du vanligvis tenker.

Noen enkle råd og tips:

Sørg for at det er gode kontraster på deg som kommunikasjonspartner. Tenk også over hvor du sitter med tanke på lys og kontraster. Sterke kontraster og mønstre også kan ta oppmerksomheten fra ansiktet.
Godt lys er viktig. Gode kontraster i ansiktet kan bidra til å forsterke samspillet.
Barnet eller eleven må ofte bruke andre sanser for å kompensere for synstapet. Hørsel, smak, berøring og lukt gir mye tilleggsinformasjon. Derfor kan det være viktig å legge til rette for lek og aktiviteter som støtter opp om dette.
Vær helt nær– ansikt til ansikt. La barnet eller eleven eventuelt kjenne på ansiktet ditt med hendene sine. Utforsk sammen.
Kompenser for det manglende synet ved å bruke fysisk kontakt som for eksempel berøring.
Gi tid og ro til samspillsituasjonen. Slå av unødvendig støy som TV, radio/musikk, mobil osv.
Bruk stemmen bevisst for å smile, trøste med mer. Svar på lyder ved å gjenta dem. Gi barnet eller eleven tid til å imitere av lyder.
Legg til rette for at barnet eller eleven kan erfare at egne bevegelser, lyder, ansiktsuttrykk eller aktivitet fører til noe. Barnet eller eleven trenger mye bekreftelse på at det har mulighet og evne til å påvirke de viktige menneskene rundt seg.

For de barna og elevene som har en synsrest vil det være viktig at du kjenner til hvordan synsfunksjonen er og tilrettelegge etter denne. Forsterke, forenkle og forstørre er grunnleggende prinsipper.

Husk at barn er ulike og at det er viktig å vurdere individuelle behov og forutsetninger når du skal legge til rette for samspill og kommunikasjon.