Skal eleven lære visuell skrift og punktskrift?
Noen elever med nedsatt syn trenger både visuell skrift og punktskrift. Behovet for opplæring må kartlegges og vurderes. Her får du noen tips til hva du bør vurdere og hva som bidrar til god og helhetlig opplæring.
En elev som bruker både visuell skrift og punktskrift, kalles en multimodal leser. Noen lærer begge skriftsystemene i den begynnende lese- og skriveopplæringen. Andre får behov for punktskrift etter at de har lært å lese og skrive visuelt. De fleste kombinerer disse med lytting gjennom tekst-til-tale (talesyntese) og lydbøker.
Å bruke flere modaliteter betyr å veksle mellom ulike måter å lese og skrive på. En variert bruk av visuell skrift, punktskrift og lytting kan være energibesparende for eleven. I starten trenger eleven støtte til å velge hvilken modalitet som passer til den enkelte oppgaven, men etter hvert kan mange gjøre dette selv.
Når anbefales punktskrift?
Ikke alle elever med nedsatt syn får opplæring i punktskrift. Elevens synsfunksjon, motivasjon og taktile forutsetninger er viktige vurderingsfaktorer. Beslutningen tas etter en grundig kartlegging av elevens behov og forutsetninger i samarbeid med foresatte, eleven og PPT. En vurdering om behovet for opplæring dukker gjerne opp hvis
- det er en gradvis eller forventet forverring av synsfunksjonen
- forstørrende hjelpemidler ikke lenger dekker elevens behov i lesing og skriving
I noen tilfeller er beslutningen om punktskriftopplæring tatt før skolestart, og da introduseres barnet for punktskrift allerede i barnehagen. For andre oppstår behovet først senere i skoleløpet.
Statped kan bistå i vurderingen av om en elev bør starte opplæring i punktskrift. På denne måten kan alle involverte parter få tilstrekkelig informasjon om punktskrift og hva en slik opplæring innebærer.
Les mer om hvordan du kan forberede barnehagebarnet på punktskrift.
Hva skal til for å lykkes med punktskrift?
Skoler og elever er forskjellige. Både opplæring i punktskrift og tilrettelegging krever skreddersøm.
Noen faktorer som går igjen der en lykkes med å gi god punktskriftopplæring:
- Forankring i ledelsen. Ledelsen har ansvar for at det finnes kompetanse på visuell og taktil tilrettelegging. Konkret kan det handle om å sette av tid til kompetanseheving for ansatte, samarbeid, planlegging og tilpasning/produksjon av materiell.
- Å spre kompetanse. Et team rundt eleven bør ha kjennskap til punktskrift, hjelpemidler og teknologi for å redusere sårbarhet ved endringer i personalet.
- Samarbeid med hjemmet. Når familien kan punktskrift og støtter bruk av hjelpemidler, kan det fremme positive holdninger.
- Rett til ekstra opplæring i punktskrift. Bruk timene eleven har rett på for å sikre mengdetrening og systematikk. Se også Opplæring i punktskrift (udir.no)
- Synspedagogisk planlegging. Inkluder synstolking, punktskrift og taktile arbeidsmåter allerede fra start, for eksempel bruk av taktile kart og illustrasjoner.
- Å skape positive holdninger til punktskrift. La medelevene bli kjent med punktskriftsystemet.
- Å skape et likeverdig skriftsystem. Merk skole- og klassemiljøet med punktskrift. Det vil tydeliggjøre at punktskrift er et likeverdig skriftsystem.
Relatert innhold
Begynneropplæring i punktskrift
Om du har en elev som skal begynne med punktskrift, gir vi deg her noen råd og noe å reflektere over før du går i gang.
Opplæring i punktskrift når eleven også bruker synet
Hvordan går du fram når eleven skal lære punktskrift parallelt med visuell skrift eller senere i skoleløpet? Her gir vi deg noen råd og …
Hvordan legge til rette for inkluderende praksis?
Hvordan kan du gå fram når du skal legge til rette for faglig og sosialt samspill når eleven har en synsnedsettelse?