Hvordan kan leppe-kjeve-ganespalte påvirke talen?
De fleste barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte utvikler talespråket på samme måte som andre barn. Ved ganespalte kan noen imidlertid bruke litt lenger tid på å mestre alle språklydene
De fleste barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte der den bløte gane er involvert, vil utvikle normal tale uten noen form for tiltak. En del av barna vil imidlertid ha behov for logopedisk oppfølging, og rundt en tredjedel trenger ytterligere kirurgi.
For å vurdere talevansker hos et barn med leppe-kjeve-ganespalte, er det viktig å forstå hvordan disse fysiske forholdene påvirker talen.
Talevansker som tar lang tid å behandle, skyldes som oftest fysiske forhold i gane og svelg. Dersom lukkefunksjonen i gane- og svelgområdet (velofarynks) er utilstrekkelig, vil dette påvirke talen. Luftstrømmen som normalt hovedsakelig sendes ut gjennom munnen, vil lekke opp i nesen, og lydbølgene forplanter seg også der det er åpent. Det kan føre til ulike typer talevansker.
Uttalevansker som skyldes fysiske forhold
Noen talevansker kommer av fysiske forhold i gane og svelg, og barnet kan ikke selv gjøre noe for å rette dem opp. Dette kalles passive taleavvik. De vanligste typene er:
Talen har en åpen nasal klang. Årsaken til dette er oftest et ufullstendig lukke mellom bløte gane og bakre svelgvegg.
Hypernasalitet merkes ofte best på:
- de trange vokalene /i y u/
- stemte konsonanter, for eksempel /b d g v l/. En /b/ vil da i varierende grad høres ut som /m/
Talen har en lukket, nasal klang. Årsaken til dette er for trange forhold i nese- og/eller svelgområdet. Dette kan for eksempel være skjev neseskillevegg, store polypper eller andre innsnevringer i nese eller svelg. Mange av oss blir hyponasale når vi er forkjølet.
Hyponasalitet merkes ofte best på:
- nasale konsonanter /m n ng/, som i dette lydeksempelet.
Oppstår når luftstrømmen ikke bare går gjennom munnhulen, men også opp i nesen under tale. Nasalt luftutslipp skyldes et manglende lukke mellom bløte gane og bakre svelgvegg under tale.
Nasalt luftutslipp merkes ofte best på:
- ustemte plosiver, for eksempel /p t k/
- frikativer, for eksempel /f s/.
I dette lydeksempelet kan nasalt luftutslipp høres på ‘ball’ og andre gang barnet sier ‘bake’ (/b/ uttales ustemt i begge ordene).
Høres ut som en bilyd eller skurrelyd i talen. Denne lyden oppstår når det er en liten passasje mellom gane og bakre svelgvegg, og luft presses gjennom denne passasjen.
Nasal turbulens merkes ofte best på:
- ustemte plosiver /p t k/
- frikativer /s f skj kj/.
I dette lydeksempelet uttales /d/ og /g/ ustemt, og turbulens høres på begge disse språklydene, samt på /t/.
Oppstår dersom noe av luftstrømmen lekker opp i nesen. Da reduseres trykket på konsonantene under tale og det blir nedsatt tydelighet, som i dette lydeksempelet.
Aktive uttalevansker
Når et barn ikke mestrer normal uttale, finner gjerne barnet en kompenserende måte å skape språklyden på. Dette kaller vi kompenserende artikulasjon. Slike typer talevansker kan ofte trenes på gjennom logopedisk oppfølging.
Slike uttalevansker kalles aktive taleavvik, og kan deles inn i to kategorier:
- feil uttalested plassert i munnhulen (foran velofarynks)
- feil uttalested plassert i nesehule, svelg eller strupehode (bak velofarynks)
De forskjellige uttalestedene krever ulike tiltak. Taleavvik i munnhulen er gjerne enklere å korrigere enn taleavvik bakover mot svelget.
Oppstår ofte når språklyder som normalt lages foran i munnen flyttes lengre bakover. For eksempel vil språklyder som formes med tungespissen rett bak tennene i overkjeven (t, d, n, s, l) være vanskelige å uttale korrekt for barn født med leppe-kjeve-ganespalte. Disse språklydene uttales gjerne lengre bak i munnen, slik at /t/ blir /k/ (‘tante’ uttales ‘kanke’) og /d/ blir /g/ (‘dame’ uttales ‘game’).
Språklyder som lages i nesehule, svelg eller strupehode er gjerne en form for kompenserende måte å lage en språklyd på. Vanlige utfordringer for barn med LKG kan være:
- lyden lages for langt bak mot svelget. Å uttale /s/ i svelget er uvanlig, men forekommer hos barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte. I disse tilfellene presses tungen så hardt mot bakre svelgvegg at det oppstår friksjon. Dette kalles faryngal frikativ.
- luftstrømmen sendes ut av nesen i stedet for ut munnen, og registreres som oftest som en kompensasjon for /s/. Dette kaller vi aktiv nasal frikativ, som i dette lydeksempelet.
- lyden lages i strupen i stedet for i munnhulen. Stemmebåndene slås mot hverandre og danner en lukkelyd i strupen. Dette kalles glottale støt (‘pappa’ uttales ‘ʔaʔa’).
Lurer du på noe?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Slik kan foresatte støtte barns språk- og taleutvikling
Tidlig innsats og bevisst språkstimulering kan legge et solid grunnlag for språk- og taleutviklingen til barn født med …