Hvordan velge riktige tiltak for elever med dysleksi
Elever med dysleksi trenger eksplisitt, systematisk og individuelt tilpasset undervisning for å lære å lese og skrive.
For å velge gode tiltak for en elev med dysleksi, må man vite hvor langt eleven har kommet i sin lese- og skriveutvikling. Når vi tilpasser opplæringen til elevens nivå og gir riktig støtte, gir vi også eleven muligheten til å lykkes.
Lesing i ulike faser
Utviklingen av avkodingsferdigheter og leseflyt kan deles inn i tre hovedfaser:
Før-alfabetisk/logografisk fase
Barnet gjenkjenner ord ut fra visuelle trekk og sammenhengen de opptrer i, uten å forstå koblingen mellom bokstaver og lyder.
Fonologisk fase
Eleven begynner å koble bokstaver til lyder og trekker disse sammen til ord. Dette kalles fonologisk avkoding.
Ortografisk fase
Etter gjentatt lesing med fonologisk strategi, begynner elever å gjenkjenne ord som ortografiske helheter. De bygger opp detaljert kunnskap om forholdet mellom stavemåte og uttale for hvert enkelt ord. Da blir ordene lagret i det ortografiske leksikonet – en slags «ordbank» i hjernen.
Målet er at de fleste ord i en tekst skal kunne leses ortografisk. Det er kjernen i god leseflyt.
Tiltak tilpasset utviklingstrinn
Når risikotegn oppdages i barnehagen
Noen barn har språklige utfordringer som gjør det sannsynlig at de vil streve med å følge ordinær leseopplæring i skolen. Da bør man jobbe målrettet med språkstimulerende tiltak. Først og fremst må man bygge et grunnlag for at de kan forstå det alfabetiske systemet: At talte ord består av mindre lydenheter, og at bokstavene representerer disse lydene. Fonologisk bevissthetstrening og utforsking av lyder og bokstaver ut fra barnets forutsetninger – for eksempel språkleker, rim, regler og oppdagende skriving – er gode tiltak. Alle barn har nytte av dette, men barn i risikosonen trenger det på en mer systematisk og individuelt tilpasset måte.
For elever som strever i begynneropplæringen
Mange av tiltakene fra førskolen kan være aktuelle også når den formelle leseopplæringen tar til. Noen elever har kanskje en gryende innsikt i det alfabetiske systemet og vet at bokstaver representerer lyder, men trenger hjelp til å styrke og utvikle denne kunnskapen. En opplæring som kombinerer fonemisk bevissthetstrening og eksplisitt bokstavlæring, samt legger til rette for lesing og staving på tilpasset nivå, er mest effektivt for denne elevgruppen.
For elever som leser nøyaktig, men langsomt
Når elever har fonembevissthet, bokstavkompetanse og mestrer sammenlesing, trenger de å lese mye for å automatisere ferdighetene, i begynnelsen særlig tekster med mest lydrette ord.
Noen elever har fått til den fonologiske avkodingen, men strever med leseflyten. De leser ord lyd for lyd og bruker mye tid og energi på hvert enkelt ord.
Disse elevene kan ha nytte av å lære å bruke større orddeler i lesingen, som forstavelser, endelser og orddeler. Dette gjør det lettere å avkode ord som «for-bud» eller «ras-ende». Eksplisitt undervisning i å gjenkjenne og bruke slike orddeler i lesing og staving kan være nyttig for disse elevene.
For elever som trenger bedre leseflyt
Noen elever trenger hjelp til å utvide sitt «ortografiske leksikon» for å få bedre leseflyt. Forutsatt at de behersker fonologiske strategier godt, kan repetert lesing være et effektivt tiltak. Dette er elever som først og fremst trenger tilrettelegging for økt leseerfaring og mengdetrening. Lesetekster må være på riktig nivå – ikke for vanskelige og ikke for enkle. Les gjerne i par, og gjør fremgangen synlig for å styrke motivasjonen. Omkring 95% av ordene i øvingsteksten må kunne leses uten feil eller nøling.
Leseforståelse og strategier
Mange elever med dysleksi bruker så mye tid og krefter på selve avkodingen at det går ut over innholdsforståelsen. Derfor trenger de eksplisitt undervisning i strategier for leseforståelse. Dette kan for eksempel være:
- aktivere bakgrunnskunnskap før lesing
- bruke overskrifter og bilder aktivt
- stille spørsmål underveis
- identifisere nøkkelord
Strategiene må modelleres, øves sammen med lærer og til slutt kunne brukes selvstendig. Verktøy som VØL-skjema og tankekart kan være nyttige i arbeidet.
Kompenserende hjelpemidler
Kompenserende hjelpemidler kan gjøre en stor forskjell for elever med dysleksi og er en viktig del av tilretteleggingen. Når man skal velge hjelpemidler og gi opplæring i å bruke dem, er det viktig å huske på at hjelpemidler har to hovedformål:
- Å gi eleven tilgang til innholdet i tekster til tross for lesevanskene: F.eks. opplesingsfunksjoner, skanning, lydbøker, og andre former for visuell og auditiv støtte (film).
- Å gi eleven mulighet til å produsere tekst og annet innhold til tross for skrivevanskene: Dette dreier seg både om støtte i tekstproduksjon (diktering, ordprediksjon, stavekontroll), og bruk av multimodale verktøy som gir mulighet til å skape og formidle innhold ved bruk av lyd, bilde og video.
Det er viktig at eleven får opplæring i å bruke hjelpemidlene på en effektiv måte, og at bruken integreres i den daglige undervisningen.
Lesetrening på riktig nivå
Alle elever trenger leseerfaring, også elever med dysleksi. Mange leser for lite, og uten tilrettelegging får de ikke den treningen de trenger. Læreren må derfor sørge for at elevene får øve på tekster som er tilpasset deres nivå. Bruk motiverende tekster og skap gode rutiner for lesing i løpet av uka – gjerne som en del av stasjonsundervisning eller individuell oppfølging.
Det er samtidig viktig å huske på at “mengdetrening” eller “flere repetisjoner” alene ikke er rett medisin for elever med dysleksi, dersom de ikke behersker gode strategier for sikker og nøyaktig avkoding. For å tilegne seg det, trenger de eksplisitt, systematisk og individuelt tilpasset leseopplæring.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Arbeidsprøven
Arbeidsprøven er et kartleggingsverktøy for å kartlegge elevers lesing og språklige grunnlag.
Språk 6-16
Språk 6-16 er en screeningtest for å identifisere språkvansker hos barn og ungdom i alderen 6 til 16 år.