Kartlegging av språklydsforstyrrelser
Kartleggingen danner grunnlaget for å kunne vurdere hvilken type språklydsforstyrrelse barnet har og hvilke tiltak som er hensiktsmessige.
Før man kan sette i gang et målrettet tiltak, er det helt nødvendig å kartlegge barnets språklydssystem. Kartleggingen danner grunnlaget for å kunne vurdere hvilken type språklydsforstyrrelse barnet har og hvilke tiltak som er hensiktsmessige.
Språkforstyrrelser og språklydsforstyrrelser kan opptre samtidig. Derfor er det viktig å kartlegge barnets øvrige språklige ferdigheter, både språkforståelse og språkproduksjon, slik at man får en helhetlig forståelse av barnets utfordringer.
Det er ikke uvanlig at barn «lurer» oss til å tro at de forstår alt, mens det egentlig er situasjonen, rutinene og ikke-verbale signaler de tolker. For å sikre en god tilrettelegging, bør man også vurdere nonverbale kognitive ferdigheter – særlig dersom det er mistanke om sammensatte vansker.
Bruk normerte verktøy
For å kunne gjøre dette på en faglig sikker måte, bør kartleggingsverktøyene være normerte. Det vil si at de er prøvd ut på mange barn som tilegner seg norsk, slik at man får et sammenligningsgrunnlag for hva som er en typisk utvikling.
Det er først når man vet hva som er vanlig, at man kan si noe sikkert om hva som er avvikende» med «Man må vite hva som er typisk for å kunne vurdere hva som er utypisk.
Kartleggingsverktøy
Dette er en billedbenevningstest som består av 101 items, og er det første normerte kartleggingsverktøyet for språklydsforstyrrelser på norsk. Det at testen er normert, gjør at det er mulig å skille mellom barn som har en språklydsforstyrrelse og barn som har en typisk språklydsutvikling. Med Diffkas er det mulig å avgjøre hvilken undergruppe av språklydsforstyrrelser et barn tilhører, slik at tiltak kan tilpasses type vanske.
Kartleggingsverktøyet består av en hovedtest (Stimulusbok 1), en inkonsistenstest (Stimulusbok 2), analyseark 1–4 og to typer skåringsark. Det følger også med en manual som beskriver den teoretiske bakgrunnen for Diffkas, og casebeskrivelser som gir eksempler på ulike undergrupper av språklydsforstyrrelser. Diffkas er først og fremst ment for logopeder, men kan også være nyttig for PP-rådgivere og andre spesialpedagoger som jobber med barn som har språklydsforstyrrelser.
Dette er en billedbenevningstest som består av 104 bilder. Den kartlegger barnets uttale av alle norske konsonanter og de vanligste konsonantgruppene først, i midten og sist i ord. Testen inneholder også en analysedel med tabeller for ulike fonologiske prosesser. Testen er ikke normert.
Dette er en kartleggingsprotokoll som brukes ved mistanke om oralmotoriske vansker. Den består av en intervjudel der det spørres om sensorikk, pust, tygging, svelging og sikling og en undersøkelsesdel for å vurdere ansiktet i hvile, nesepust, mimikk, tyggemuskel og kjevefunksjon, oralmotorikk og tale. Det er laget en billedmanual til bruk i undersøkelsen, og screeningen kan brukes for barn fra ca. 3 år.
NOT-S er ikke normert, og den er ment å brukes som en første screening for å vurdere om det foreligger vansker som det er grunnlag for å undersøke nærmere.
Protokoll, intervjuguide og veileder kan lastes ned fra Mun-H-Centerets nettside.
DYMTA er en test for vurdering av talemotoriske ferdigheter og kan anvendes fra ca. 3-årsalder. Testen er særlig aktuell ved mistanke om verbal dyspraksi, og kan brukes differensialdiagnostisk for å skille barn med talemotoriske språklydsforstyrrelser fra barn med andre typer språklydsforstyrrelser (f.eks. fonologiske forstyrrelser). Resultatene kan brukes som grunnlag for tiltak og for å evaluere intervensjon.
Testen gir også informasjon om vanskeomfang. Den er utviklet i Sverige og finnes nå i norsk versjon utarbeidet av Pamela Åsten og Susanne Rex.
Dette er en billedbasert artikulasjonstest laget for barn født med leppe-kjeve-ganespalte. Testen består av en orddel, en setningsdel og en spontantaledel. Den vurderer artikulasjon av enkeltlyder samt hypo- og hypernasalitet, og er dermed bare aktuell for denne målgruppen.
Testen har svenske normer for 3, 5, 7 og 10 år og norske normer for 4-åringer.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Taleprosessering
En forståelse av hvordan tale oppfattes, lagres og produseres gjør det lettere å identifisere hvilken type vanske barnet har og velge …