Taleprosessering
En forståelse av hvordan tale oppfattes, lagres og produseres gjør det lettere å identifisere hvilken type vanske barnet har og velge riktige tiltak.

Taleprosessering – en utviklingsprosess
Barns evne til å prosessere tale endrer seg over tid. Dette gjør at de kan oppfatte ordlengden og lydstrukturen i ord bedre, slik at uttalen gradvis blir mer voksenlik. Hos noen barn forblir imidlertid talen preget av forenklingsprosesser langt oppover i alder. Man tenker seg at årsaken til språklydsforstyrrelser kan være ulike underliggende taleprosesseringsvansker, som viser seg som ulike former for uttalefeil.
Dette gir grunnlag for å dele språklydsforstyrrelser inn i undergrupper ut ifra hvilke typer uttalefeil barnet gjør. Hver vanskegruppe knyttes til problematikk på ett eller flere nivåer i taleprosesseringskjeden. For eksempel kan barna ha vansker med å skille ulike språklyder fra hverandre, eller med å produsere språklyder på en riktig måte.
Figuren nedenfor viser en modell av taleprosesseringskjeden slik den er beskrevet hos Stackhouse & Wells (1997). Modellen viser hvordan tale oppfattes, lagres og produseres.

Hvordan tale oppfattes, lagres og produseres
- I den innledende fasen vil fysiske lydbølger nå øret, som så registrerer lydene (perifer auditiv prosessering).
- Deretter skilles lydene ut som språklyd eller ikke-språklyd før de går til fonologisk gjenkjennelse.
- For å gjenkjenne systemet i de sammenkjedede språklydene må lydene diskrimineres fonetisk, altså skilles fra hverandre.
- Når lydene er gjenkjent, går informasjonen til fonologisk representasjon (lagring).
Til hvert lagrede (lærte) ord er det knyttet tre lagringsområder:
- Semantisk representasjon: Betydningen av ordet – for eksempel at katt refererer til et dyr med fire ben, pels og værhår.
- Fonologisk representasjon: Informasjon om selve ordformen.
- Motorisk program: De motoriske instruksene som trengs for å uttale ordet i samsvar med den fonologiske representasjonen.
I den motoriske planleggingen påvirkes programmet av faktorer som talehastighet og styrke. Her bestemmes det hvor hurtig ordet skal uttales, om det skal hviskes, om det skal uttales som et spørsmål osv. Helt til slutt skjer den motoriske utførelsen – taleorganene aktiveres og ordet artikuleres.

Lurer du på noe?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.