Kartlegging av stemmevansker
Slik kan du som logoped gjennomføre en helhetlig kartlegging når det foreligger en diagnose på stemmevansker.
Ved mistanke om stemmevansker bør man få en undersøkelse hos øre-nese-halsspesialist. En visuell undersøkelse av strupehodet og stemmebåndene (laryngoskopi/videostroboskopi) kan avdekke om stemmevanskene er funksjonelle, funksjonelt-organiske, organiske eller nevrologiske.
Dersom det foreligger en diagnose på stemmevansker, kan ØNH-spesialisten henvise til logoped. Logopeden gjør en helhetlig kartlegging av stemmens funksjon, bakgrunn for stemmevanskene, og hvilke faktorer som kan ha innvirkning i dagliglivet og ved kommunikasjonen. Tiltak utarbeides, og oppfølgingen drøftes i felleskap.
Viktige momenter i kartleggingen av stemmevansker er:
Rådgivende samtale
Grundig anamnese: systematisk innsamling av informasjon med betydning for stemmevanskenes art, omfang og årsaker. Informasjonen kan innhentes gjennom utfylling av kartleggingsskjema (for barn; for eksempel STUAD-B) eller en strukturert samtale om:
- oppstart av vanskene
- variasjon av vanskene
- symptomer
- stemmekrav
- stemmevaner
- tidligere stemmeproblemer
- generell helse
- livssituasjon
- forventninger og mål
Selvevalueringsskjema
Et selvevalueringsskjema gir et viktig innblikk i personens egen opplevelse av stemmevanskene. Det er også et nyttig verktøy for å evaluere om opplevelsen av stemmevanskene endrer seg underveis eller etter oppfølging.
Det finnes ulike skjemaer som kan benyttes. Voice Handicap Index (VHI) er et mye brukt standardisert spørreskjema, som er oversatt til norsk.
Det finnes også en egen utgave for barn; Pediatric Voice Handicap Index (pVHI). Merk at spørsmålene i pVHI stilles til foreldrene og ikke barnet direkte. Vær oppmerksom på barnets egen opplevelse av stemmevanskene.
Auditiv vurdering og funksjonsanalyse av stemmen
For å vurdere stemmen auditivt anbefales det å ta stemmeopptak av lesing av tekst, spontan tale og utholdt vokal. En del kartleggingsskjemaer, for eksempel STUAD/STUAD-B, inkluderer en funksjonsprøve for analyse og auditiv vurdering av stemmen.
Standardiserte skjemaer for auditiv/perseptuell analyse som er mye brukt er GRBAS (Grade, Roughness, Breathiness, Asthenia, Strain) og CAPE-V (Consensus Auditory-Perceptual Evaluation of Voice).
Objektive målinger
- Akustiske stemmeopptak ved hjelp av programvare (f.eks. Audacity eller Praat) måler akustiske egenskaper som frekvens (tonehøyde), intensitet (volum) og pertubering (variasjon i frekvens; jitter og shimmer).
- Maksimal fonasjonstid (MPT), hvor lenge det er mulig å holde en vokal, gir informasjon om pustestøtte og stemmebåndenes lukning.
- S/Z-ratio, sammenligning av hvor lenge man kan holde en ustemt /s/ med en stemt /z/. En høy s/z-ratio indikerer luftlekkasje mellom stemmebåndene.
- Aerodynamiske målinger; måler luftstrøm mellom stemmebåndene.
Observasjon
Observasjon av kroppsholdning, kroppslige spenninger, pustemønster og pustestøtte under tale. Palpering av strupen kan gjøres for å vurdere spenning i ytre strupemuskulatur.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.