
Stemmevansker
Stemmevansker kan gjøre det vanskelig å bruke stemmen på en naturlig måte, noe som kan påvirke kommunikasjonen i både skole, barnehage, arbeidsliv og hverdagsliv.
-
Hvordan møter vi elever som har stemmevansker? Hva gjør du om du får en elev som har vansker med stemmen? Hvilke typer stemmevansker finnes og hvordan møter du disse elevene?
-
Kartlegging av stemmevansker Slik kan du som logoped gjennomføre en helhetlig kartlegging når det foreligger en diagnose på stemmevansker.
Om stemmevansker
Stemmevansker refererer til problemer med stemmen som gjør det vanskelig å bruke stemmen på en naturlig og klar måte. Dette kan innebære heshet, svak eller ustabil stemme, vansker med å regulere stemmeintensitet eller at stemmen er vanskelig å kontrollere. Mange opplever også ubehag i halsen og kan bli slitne av å snakke.
Vanlige tegn på stemmevansker hos barn og voksne kan inkludere heshet, at stemmen blir sliten etter kort tids bruk, eller at stemmen høres presset ut. Hvis stemmen er ustabil eller barnet klager på ubehag i halsen, kan det være tegn på stemmevansker. Det er viktig å være oppmerksom på endringer i stemmen, spesielt hvis de varer mer enn et par uker.
Barn med stemmevansker kan ha vansker med å delta i muntlige aktiviteter i skolen, som presentasjoner, gruppearbeid og diskusjoner. Dette kan føre til at barnet føler seg isolert eller ikke blir hørt, noe som kan påvirke selvtilliten og læringsutbyttet. For barn som har problemer med å bruke stemmen på en naturlig måte, kan det også være en utfordring å uttrykke seg klart og presist, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon.
Videre kan det å bruke stemmen i lang tid eller i høyere stemmeleie føre til at barnet blir sliten, noe som kan påvirke deres evne til å konsentrere seg og delta aktivt i læringssituasjoner. Det er viktig at lærere og barnehagepersonell er bevisst på disse utfordringene og tilrettelegger for et støttende læringsmiljø, for eksempel ved å redusere støy, gi muligheter for pauser og bruke mikrofoner eller stemmeforsterkere når nødvendig.
Stemmevansker kan også ha en innvirkning på barnets sosiale liv, da barn ofte bruker stemmen i lek og samspill. Barn med stemmevansker kan føle seg utelatt eller ha problemer med å delta i felles aktiviteter med andre barn, noe som kan føre til isolasjon eller tilbaketrekning fra sosiale situasjoner.
Barn med stemmevansker kan ha problemer med å delta i muntlige aktiviteter i klasserommet. De kan bli slitne av å snakke og kan føle at de ikke blir hørt. Dette kan føre til frustrasjon og lavere selvtillit. Stemmevansker kan også gjøre det vanskelig å delta i gruppearbeid eller presentasjoner.
Stemmevansker kan gjøre det vanskelig for barn å kommunisere med andre i leken eller i samtaler med venner. Hvis stemmen deres er hes eller vanskelig å forstå, kan de unngå å snakke eller bli sosialt isolert.
Ja, personer med alvorlige stemmevansker kan ha behov for å ta pauser fra å bruke stemmen, og dette kan føre til fravær fra arbeid eller skole. Det er viktig at det finnes en god tilrettelegging for å støtte disse personene i hverdagen.
For personer med kjønnsinkongruens kan stemmen virke som en tydelig barriere for å uttrykke sin autentiske identitet. For eksempel kan personer som ønsker en mer feminin stemme oppleve at stemmen deres er for dyp, mens de som ønsker en mer maskulin stemme kan føle at deres stemme er for høy eller lys. Ubalansen mellom den opplevde kjønnsidentiteten og stemmen kan være psykisk belastende.
En logoped kan veilede i arbeid med stemmens resonans, stemmeleie, melodisetning, artikulasjon, volum, stemmekvalitet, pust og kommunikasjonstrening. Det kan være avgjørende for personenes muntlige deltagelse og livskvalitet.
ILO og EILO er pusteproblemer som særlig rammer jenter og kvinner i tenårene, men kan skje med alle. ILO (Induced laryngeal obstruction) betyr at man har problemer med å puste inn. EILO (Exercised induced laryngeal obstruction) er en type ILO som skjer når man anstrenger seg fysisk, for eksempel i gymtimen eller under trening.
Både ILO og EILO kan oppstå på to nivåer i strupen: Enten ved at stemmebåndene lukker seg i stedet for å åpne seg ved innpust, og/eller ved at området over stemmebåndene drar seg sammen. Begge deler gjør at det kan bli vanskeligere å puste. EILO utløses som oftest på nivået over stemmebåndene.
Logopedens rolle:
En logoped kan hjelpe eleven med å forstå hva som skjer i kroppen, og undervise i bedre pusteteknikker i hvile og aktivitet. Fokuset er ofte på utpust og avslapning. Målet er å kunne være aktiv uten pusteproblemer. Logopeden jobber også med bevissthet rundt kropp, pust, følelser og hvordan dette henger sammen i ulike situasjoner (trening, skole, hjemme). Lærere, trenere og foreldre bør få informasjon om tilrettelegging på skolen og i fritiden. Samarbeid med andre fagfolk kan være viktig. Statped veileder logopeder og andre fagpersoner som arbeider med ILO og EILO.

Usikker på noe?
Statpeds spør oss-tjeneste er et lavterskeltilbud for deg som trenger råd om spesialpedagogikk. Vi snakker mest med folk i PP-tjenesten, men barnehager, skoler og andre kan også ta kontakt. Er du foresatt og lurer på hvordan støttesystemet fungerer, hjelper vi deg gjerne.