Opplæring utenfor egen gruppe for en begrenset periode

Presiseringer og strenge vilkår trengs for å hindre utilsiktede konsekvenser for elever med funksjonsnedsettelser og tilretteleggingsbehov.

Statpeds høringssvar

Statped støtter intensjonen bak forslaget, men mener det er behov for presiseringer og strengere vilkår for å sikre at tiltaket ikke får utilsiktede negative konsekvenser for elever med funksjonsnedsettelser og behov for særskilt tilrettelegging. Vi mener det er en risiko for at tiltaket tas i bruk som følge av manglende kompetanse og ressurser i skolen. Regelverket må derfor utformes slik at det ikke kompenserer for slike mangler.

Kapittel 6.2.1: Hvilke situasjoner kan utløse adgangen til å ta eleven ut av klasserommet?

Departementet ber om høringsinstansens syn på hvilket behovdeterfor en adgang til å pålegge midlertidig opplæring utenfor elevens gruppe i lovverket, ogom deterbehov for tiltak for å ivareta både tryggheten på skolen og medelevers læring, eller eventuelt bare for å sikre medelevers og ansattes trygghet?Departementet ber også om høringsinstansenes syn på hvilke vilkår og hvilken terskel som bør ligge til grunn for å ta i bruk virkemiddelet, og om det bør være ulike vilkår avhengig av elevenes alder.

Statped mener at det i begrenset grad er behov for en lovhjemmel for midlertidig opplæring utenfor elevens ordinære gruppe, og at adgangen må avgrenses tydelig.Tiltaket bør i hovedsak knyttes til alvorlige situasjoner der tryggheten til elever og ansatte er truet. For å sikre at elever med særskilte tilretteleggingsbehov blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det nødvendig med strenge vurderinger av om den uønskede atferden kan skyldes manglende tilrettelegging og kompetanse hos skolens personale. Belastende hjemmeforhold og andre risikofaktorer må også vurderes.

Statped mener det er reell risiko for at kompetansen hos den som skal vurdere«uttak»av elever med særskilte tilretteleggingsbehov (rektor), i mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig. Selv om vedtaket kan påklages, kan situasjonen allerede ha fått store negative konsekvenser for eleven det gjelder.

I situasjoner der elever med funksjonsnedsettelser/diagnoser viser truende eller forstyrrende atferd, må årsaken kartlegges og elevens stemme bli hørt. Skolen må også kunne dokumenteres at mindre inngripende tiltak er forsøkt. Opplæring utenfor elevens gruppe må heller ikke iverksettes før skolen har på plass et tilbud av tilstrekkelig pedagogisk kvalitet.

Yngre elever og elever i tilrettelagt opplæringstilbud er overrepresentert blant elever som utagerer. Hos mange av disse elevene skyldes atferden umodenhet i utvikling og regulering. Statped mener derfor det må være en svært høy terskel for at et slikt tiltak skal tas i bruk på barnetrinnet (1.–4. trinn). Vilkårene bør samtidig ikke bare knyttes til alder, men også til individuelle forutsetninger som språk, kommunikasjon og kognitivt nivå. Vi mener det bør stilles krav om

• at mindre inngripende tiltak er prøvd og dokumentert
• dokumentasjonsplikt for vurderinger som gjøres
• tilstrekkelig (tverrfaglig) kompetanse hos de som beslutter tiltaket

Kapittel 6.4: Utformingen av vedtaket og krav til vedtakets innhold

Departementet spør om det er behov for å oppstille særlige lovkrav til utformingen av det alternative opplegget, eller om allerede gjeldende plikter for skolen i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for å sikre en god utforming av det alternative opplegget.

Av høringsnotatet framgår det at departementet har kommet fram til at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å oppstille særlige lovkrav til utformingen av det alternative opplegget. Departementet viser til at det allerede gjelder en rekke plikter for skolen som er relevante for utformingen av opplegget.

Statped er kritiske til at eksisterende regelverk er tilstrekkelig for å sikre kvaliteten på det alternative opplæringstilbudet.Vi mener det må stilles særskilte krav til opplæringstilbudet og personalets kompetanse når opplæringen blir gitt utenfor elevens gruppe. Ofte vil det være behov for tverrfaglig kompetanse. Uten slike krav blir det vanskelig å vurdere hva som er et forsvarlig tilbud.

Det må være krav om pedagogisk kompetanse, som er i samsvar med eventuelle enkeltvedtak og behovet til den enkelte elev. Det må også sikres at eleven får nødvendig helsehjelp der det er relevant. Flere av elevene har behov for samtidig og koordinert hjelp på flere livsarenaer og fra flere instanser og tjenester. Kontaktlærer og/eller klasselærer må involveres slik at det sikres sammenheng mellom klassens opplæring og den opplæringen eleven får utenfor egen gruppe.

Med et for dårlig opplæringstilbud er risikoen stor for at elever med særskilte tilretteleggingsbehov mister progresjon. Elevene risikerer også å miste muligheten for intensiv opplæring som er ment som et forsterket tilbud til elever med lav progresjon i kjernefagene. For elever med rett til opplæring i og på tegnspråk eller alternativ og supplerende kommunikasjon, kan tiltaket medføre brudd på rettigheter dersom det alternative tilbudet mangler spesifikk språkkompetanse. Dette er særlig uheldig der årsaken til atferden har sammenheng med kommunikasjonsutfordringer, manglende kompetanse hos ansatte eller når atferd tolkes uten tilstrekkelig språk- og kulturforståelse.

Ønskelige dokumentasjonskrav:

• Det bør foreligge krav om kartlegging av årsak før vedtak.
• Det bør foreligge dokumentasjon av tidligere tiltak.
• Det bør foreligge evaluering av tidligere tiltak.
• Vurdering av hjemmesituasjon bør foreligge.

Kapittel 6.7.2: Plikt til å sørge for en trygg og god overgang tilbake til klasserommet?

Departementet ber om høringsinstansen syn på om det er behov for å presisere en plikt til å sørge for trygg og god overgang tilbake til klassen særskilt i lovteksten, eller om det er tilstrekkelig å vise til skolens relevante eksisterende plikter?

Statped mener det bør stilles krav om planlegging av hele forløpet før tiltak iverksettes, inkludert tilbakeføring. Mange elever med sammensatte vansker og store tilretteleggingsbehov opplever betydelige merbelastninger. Det kan være psykiske helseutfordringer, vanskelige omsorgssituasjoner eller andre risikofaktorer. Derfor er det avgjørende at regelverket utformes slik at tiltaket ikke bidrar til ytterligere belastninger og forsterker elevens opplevelse av utenforskap.

For å lykkes med tilbakeføring må det arbeides systemisk med tiltak som omfatter både elev, klasse og læringsmiljø. Klassen og skolemiljøet må forberedes på å ta imot eleven på en inkluderende måte, og det må legges vekt på relasjonsbygging og tilrettelegging i læringsmiljøet. En slik helhetlig tilnærming er avgjørende for å forebygge gjentatt bruk av tiltaket og for å sikre elevens rett til tilhørighet.

For å redusere risikoen for negative konsekvenser, må det stilles tydelige krav til tilbakeføringen som må være godt planlagt og trygg. Statped mener det bør forskriftsfestes krav om plan for en systematisk tilbakeføring.

Kapittel 7.2: Rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og forbud mot diskriminering

Statped er bekymret for om forslaget i tilstrekkelig grad ivaretar rettighetene til elever med funksjonsnedsettelser. Vi mener det er behov for

• tydeligere rettssikkerhetsgarantier
• dokumentasjonskrav knyttet til vurderinger som gjøres
• krav om involvering av foresatte
• krav om å vurdere elevens egen opplevelse

Departementet mener det kan være grunn til å tro at enkelte former for funksjonsnedsettelse vil bli overrepresentert blant elevene som kan bli pålagt tiltak etter forslaget. Statped deler denne vurderingen og mener dette gir grunn tilbekymring. Utfordrende atferd hos elever med omfattende tilretteleggingsbehov, kan blant annet være uttrykk for kommunikasjonsvansker eller ha sin årsak i medisinske eller psykologiske forhold som ikke blir forstått og møtt på hensiktsmessige måter. Vi mener det er en risiko for at ressursmangel i skolen og det aktuelle forslaget til lovendring, legger til rette for tiltak som i hovedsak retter seg mot symptomer fremfor de underliggende årsakene til atferden.

Ofte har elever med nedsatt funksjonsevne vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Når denne opplæringen er faglig godt begrunnet og gjennomføres i samsvar med elevens faktiske behov, kan den bidra til å forebygge behovet former inngripende tiltak. I den sammenheng vil vi minne om at omfattende atferdsvansker er en av tilstandene som gir rett til nødvendig helsehjelp.

Alle elever, og særlig elever med nedsatt funksjonsevne, er avhengige av stabile relasjoner og forutsigbarhet. Å bli tatt ut av sitt miljø kan svekke både læring og trygghet betydelig. For disse elevgruppene er det i de aller fleste kommuner ikke et alternativt kompetent og trygt tilbud å flytte dem til. Som del av vurderingen av forholdsmessighet, må elevens egen opplevelse av situasjonen kartlegges og dokumenteres før det ev. fattes vedtak. Dette er særlig viktig for elever med sammensatte vansker og kommunikasjonsvansker. Barnets beste-prinsippet må gjelde både elev og medelever, og foresatte må involveres i tiltaket så langt det er mulig selv om forslaget til lovendring ikke omfatter krav om samtykke.

Vi mener videre a tbarnehager og skoler må arbeide mer intensivt og systematisk med tidlig innsats for å fange opp og følge opp barn med sosioemosjonelle vansker og språkvansker som kan utvikle seg til uønsket atferd som utagering og vold.

Økt vekt på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagelærer- og lærerutdanningene, kombinert med systematisk kompetanseutvikling i barnehager og skoler, vil på sikt kunne virke forebyggende og redusere behovet for kortsiktige tiltak.

Kapittel 8: Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet peker på at dersom muligheten til å fatte vedtak om at en elev skal tas ut av gruppen sin og gis opplæring et annet sted tas i bruk, er det – på samme måte som alternative tiltak innenfor dagens rettslige rammer – kostnader kommunene, fylkeskommunene og private skoler selv må dekke innenfor gjeldende rammer.

Hvis vi legger dagens økonomiske forhold i norske kommuner til grunn, er det vanskelig å se for seg at pliktsubjektene, her kommuner og fylkeskommuner, har tilstrekkelige rammer til å finansiere pedagogisk forsvarlige opplæringstilbud utenfor klassen.

Kommunenes sentralforbund (KS) rapporterer at hver tiende kommune frykter at de kan havne på ROBEK-listen i 2026, og at problemene i økende grad er vedvarende. Flere ROBEK-kommuner opplever det utfordrende å komme ut av registeret (KLP, 2026).

Analyser indikerer at flere kommuner vil havne på listen i perioden 2025–2028. På toppen av dette må opplæringssektoren konkurrere med helsesektoren om knappe ressurser. Flere statsforvaltere, deriblant Statsforvalteren i Rogaland, tar nå til orde for en påbegynnende omfordeling, såkalt «marsjordre», av midler fra opplæring til helse for å dekke tjenester til en aldrende befolkning kombinert med fallende fødselskull.

Det er en risiko for at opplæring utenfor klassen eller gruppen kan ende opp som rene oppbevaringstiltak. Brukerorganisasjoner som Statped er i kontakt med, frykter også at tiltaket i realiteten kan benyttes som en «quickfix» i skoler med utilstrekkelig klasseledelse og spesialpedagogisk kompetanse.

Andre budskapspunkter:

• Det er allerede krevende å rekruttere faglig personell og kompetanse i opplæringssektoren.
• Selv omvianser detsom usannsynlig at tiltaket vil utløse tilstrekkelige ressurser i kommunene, kan ressurstilførsel innebære økt bruk av tiltaket (utilsiktet effekt).
• Økte ressurser bør primært gå til kompetanseheving og planarbeid, ikke til lønnet oppbevaring.