Hvordan møte ufrivillig fravær i barnehagen?
Barn med omfattende vansker eller alvorlig sykdom kan minste tilhørigheten og kontakt med andre barn om de blir lenge borte fra barnehagen. Som barnehagelærer er det mye du kan gjøre i en slik situasjon.
Foreldre får hverdagen snudd på hode når et barn havner på sykehus eller må være hjemme på grunn av alvorlig sykdom eller omfattende funksjonsnedsettelse. Ansatte i barnehagen kan kjenne på usikkerhet og være redde for å trenge seg på. Her gir vi noen råd for hvordan du og barnehagen kan være en støtte.
Bygg bro mellom barnet og barnehagen
Når et barn blir borte fra barnehagen over tid på grunn av alvorlig sykdom eller helserelaterte tilstander kan både barnet, foreldrene og de ansatte oppleve usikkerhet. Nettopp derfor er det viktig å bygge bro mellom arenaene barnet befinner seg på.
Barnehagen er en viktig støttespiller for familien, og gir ofte en opplevelse av normalitet når hverdagen endres og blir utrygg.
Tre forhold er særlig viktige: å ivareta barnets tilhørighet til barnegruppen, å ha god kommunikasjon med foreldrene og å bruke de spesialpedagogiske ressursene aktivt.
Fortsett å snakke om barnet
Når et barn blir borte fra barnehagen, spør gjerne de andre barna etter vennen sin.
En av barnehagens viktigste oppgaver er å ivareta vennskap. Derfor bør personalet fortsette å nevne barnet i hverdagen og synliggjøre at det fortsatt er en del av gruppa. Det kan være så enkelt som å bruke barnets navn i samlingsstund, ha framme et bilde eller snakke om ting barna har opplevd sammen.
For barn som står barnet nær, kan fraværet også vekke savn, bekymring eller sorg. Når barnet fortsatt løftes fram som en del av fellesskapet, kan det bidra til trygghet både for barnet som er borte og for vennene i barnehagen.
Vær en støtte for foreldrene
Foreldre som har et alvorlig sykt barn, står ofte i en krevende og uforutsigbar situasjon. Samtidig skal de forholde seg til helsevesen, søsken og en hverdag som er snudd på hodet.
Barnehagen når ofte barnet best gjennom foreldrene. Derfor er det viktig å møte familien med omsorg, lytte til deres behov og være varsom i kommunikasjonen. Kontakten bør oppleves som en støtte, ikke som et ekstra krav.
Et godt råd er å ta ansvar for kontakten og gjøre den forutsigbar. Avtal gjerne faste tidspunkt for telefon eller melding.
Bruk ressursene aktivt
Selv om barnet ikke er fysisk til stede i barnehagen, forsvinner ikke behovet for tilrettelegging. Tildelte spesialpedagogiske ressurser kan brukes til å planlegge aktiviteter, lage materiell og forberede miljøet slik at mye er klart når barnet kommer tilbake.
Det kan også være nyttig å hente råd fra helsepersonell, PPT eller andre fagpersoner som kjenner barnets situasjon.
Når barnet er på sykehus
Et sykehusopphold innebærer nye rutiner, ukjente omgivelser og mange inntrykk. I en slik situasjon kan følelsen av kontroll være viktig for barnet.
Barnehagen kan bidra ved å lage en enkel dagsplan med bilder, symboler eller andre uttrykksformer barnet kjenner. Slik skapes gjenkjennelse og forutsigbarhet i en hverdag som ellers kan oppleves uoversiktlig.
Samtidig kan barnehagen hjelpe barnet med å opprettholde kontakten med vennene sine. Tegninger, bilder, små videohilsener eller lydopptak fra samlingsstund og lek kan gi en opplevelse av nærhet til barnehagehverdagen.
Dersom det er mulig og ønskelig, kan sykehusbesøk være verdifulle. Én ansatt og et par barn kan være nok. Ta med en favorittbok, en sang eller noe barna har laget. Det enkle er ofte det som skaper størst gjenkjennelse og glede.
Snakk gjerne med barna både før og etter besøket. Det hjelper dem å forstå situasjonen og bearbeide inntrykkene.
Når barnet skal tilbake
Tilbakekomsten bør planlegges sammen med foreldrene og ta utgangspunkt i barnets dagsform og behov. For noen kan en gradvis overgang være den beste løsningen, for eksempel gjennom hjemmebesøk eller korte besøk i barnehagen før barnet kommer tilbake for fullt.
Tenk også gjennom praktiske forhold som bemanning, aktivitetsnivå og behov for skjerming eller smittevern. Målet er at barnet skal få positive erfaringer med å være tilbake i fellesskapet.
Tips og ideer
- Tenk enkelt. Send en tegning eller en hilsen, slik at barnet og foreldrene kjenner at barnehagen bryr seg.
- Ta opp barnelatter, stemmer fra samlingsstund eller lek, og send til barnet.
- Del opptak fra samlingsstunder eller les inn en bok.
- Lag en enkel dagsplan barnet kan bruke på sykehuset. Det kan gi forutsigbarhet og opplevelse av kontroll.
- Del bilder fra hverdagen i barnehagen.
- Ta ansvar for kommunikasjonen med foreldrene, og hold kontakten regelmessig og forutsigbart.
- Vurder om besøk på sykehuset er mulig og ønskelig.
- I overgangsfasen mellom hjem og barnehage kan hjemmebesøk eller besøk i barnehagen være aktuelt.
Eksempel på hilsen fra barnet på sykehuset til barnehagen (pdf, åpnes i ny fane)
- Lag en visuell fortelling som forklarer hvor det syke barnet er.
- Bruk bilder av barnet når dere snakker om barnet som er på sykehuset.
- Innhent råd om tilrettelegging fra helsepersonell, PPT eller Statped.
- Vær kreativ og se muligheter fremfor begrensninger.
Eksempel på en hilsen fra barnehagen til barnet på sykehuset (pdf, åpnes i ny fane)
Leve NÅ er et nasjonalt tilbud til barn med livstruende og livsbegrensende tilstander, deres familier og tjenesteapparat. Målet er å styrke kompetansen innen barnepalliasjon.
Relatert innhold
Pedagogisk kartlegging ved lett- og moderat utviklingshemming
Hvordan kartlegger du de pedagogiske mulighetene for elever med lett- og moderat grad av utviklingshemming? Her gir vi deg noen råd om hva …
Undervisning av elevar med lett og moderat utviklingshemming
Elevar med lett og moderat utviklingshemming treng kunnskapar og ferdigheiter som styrker sjølvstende, sosial deltaking og livsmeistring.
Tilrettelegg for elevar med utviklingshemming og autisme
Tilrettelegg for elevar med utviklingshemming og autisme med å ha ein god struktur på skoledagen, ver fleksibel og improviser når det …