Pedagogisk kartlegging ved lett- og moderat utviklingshemming
Hvordan kartlegger du de pedagogiske mulighetene for elever med lett- og moderat grad av utviklingshemming? Her gir vi deg noen råd om hva som er viktig å kartlegge for at eleven skal få et best mulig utbytte av undervisningen.
Pedagogisk kartlegging handler om å få kunnskap om hvordan eleven lærer, kommuniserer, deltar og mestrer i skolehverdagen. Kartlegging gjøres i samarbeid mellom hjem, skole og PPT. Elevens perspektiv bør inngå i alle deler av kartleggingen, og det kan være nødvendig å bruke visuell støtte og tilpassede verktøy for å sikre reell medvirkning dersom dette lar seg gjøre.
Vurder hvem som skal kartlegge og observere, hva som er relevant, og hva som er best for eleven. Relasjon til eleven og pedagogens kompetanse er viktig når ansvaret fordeles.
For å kunne tilrettelegge best mulig for læring, er det viktig å ha kunnskap om elevens ressurser, interesser, forutsetninger og støttebehov. Etter hvert som kravene i skolen øker, kan det sosiale og faglige gapet til jevnaldrende bli større. For noen elever blir dette særlig tydelig i ungdomsskolealder, når krav til abstrakt tenkning, selvstendighet og sosial forståelse tiltar.
Realistiske forventninger
Elever med utviklingshemming kan møte både for høye og for lave forventninger. Når kravene overstiger elevens forutsetninger, kan dette føre til redusert mestring og økt stressbelastning. Motsatt kan for lave forventninger begrense elevens læringsutbytte og mestringstro. Dette gjør bred og systematisk kartlegging avgjørende for å sikre realistiske mål, gode tilpasninger og et likeverdig opplæringstilbud.
Verktøyene som beskrives nedenfor kan også benyttes for elever som er ASK-språklige, forutsatt at kartleggingen tilpasses elevens kommunikasjonsform. I tillegg til verktøyene som presenteres, vil det på alle områdene være relevant å observere eleven og innhente informasjon fra foreldre, ansatte på skolen og eventuelt personell i bolig eller avlastning.
Kartlegging av elevens styrker og interesser er viktig for å skape motiverende og meningsfulle læringssituasjoner. Aktuelle kartleggingsverktøy kan være Statpeds interessekartlegging, enkle avkrysningsskjema med visuell støtte, eller bruk av Forms. Forms og avkrysningsskjema utarbeides ut fra kjennskap til hva som passer best for eleven. Se bildeeksempel (jpg) på hvordan et avkrysningsskjema kan se ut. Når elevens interesser brukes aktivt gjennom skoledagen, kan det bidra til økt utholdenhet, læring, sosial deltakelse og selvfølelse.
Kartlegging av språk og kommunikasjon gir innsikt i elevens språkforståelse, språkproduksjon og bruk av språk i samspill med andre.
En helhetlig kartlegging kan kombinere verktøy som
- CELF-4 (Clinical Evaluation of Language Fundamental)(pearsonclinical.no)
- BPVS-II (British Picture Vocabulary Scale)
- TROG-2( Test for Reception of Grammar)(pearsonclinical.no)
- Språk 6-16
- CCC-2 (Children’s Communication Checklist) (perasonclinical.no)
- Pragmatisk Profil(tavsgruppen.dk)
Kartleggingen kan synliggjøre elevens styrker og utfordringer, og gi grunnlag for å tilpasse opplæringen, justere kommunikasjonen med eleven og planlegge målrettet støtte for å styrke kommunikasjonsferdighetene.
Det kan også være viktig å kartlegge elevens lese- og skriveferdigheter. Verktøyet Arbeidsprøven kan være nyttig.
Kartlegging av eksekutive funksjoner kan gi innsikt i hvordan eleven regulerer oppmerksomhet og atferd, bruker arbeidsminnet, håndterer endringer og gjennomfører aktiviteter og oppgaver.
Kunnskap om elevens fungering i ulike situasjoner innhentes ofte gjennom observasjon og samtaler med nærpersoner. Deler av IVAS (spiss.no), samtalematte(vgregion.se) og avkrysningsskjemaer kan brukes for å få fram elevens perspektiv. Kartleggingen gir grunnlag for å tilpasse opplæringen med tydelig struktur, god støtte og forutsigbarhet.
Kartlegging av faglige ferdigheter bør gjennomføres slik at eleven får muligheter til å vise hva han eller hun faktisk mestrer. Tradisjonelle kartlegginger og vurderingsformer kan gi et ufullstendig bilde, og det kan derfor være nyttig å bruke tilpassede arbeidsmåter. Eleven kan vise kunnskap gjennom praktiske handlinger, konkrete materialer, visuell støtte, eller alternative svarformer. Oppgaver kan deles opp i mindre trinn og støttes visuelt. Kartleggingen danner grunnlag for mål som settes, progresjon og mestring. Kartleggingen bør også innhente informasjon om hvilke arbeidsmåter, støtteformer og læringsbetingelser som fremmer læring. «Sånn vil jeg ha det på skolen» (saannviljeghadet.no) kan være et nyttig verktøy for å kartlegge dette.
Sosiale ferdigheter kartlegges ofte best gjennom observasjon i naturlige samspillssituasjoner og informasjon fra nærpersoner. For å få fram elevens perspektiv kan verktøy som samtalematte, deler av IVAS (spiss.no), og Sosiale historier og tegneseriesamtaler brukes. Kartleggingen kan danne grunnlag for målrettede tiltak, som å tilrettelegge for forutsigbare samspillsituasjoner, tydeliggjøre sosiale forventninger og arbeide systematisk med konkrete sosiale ferdigheter.
Kartlegging av sensoriske opplevelser kan gi innsikt i hvordan eleven reagerer på ulike sanseinntrykk i omgivelsene. Noen elever er overfølsomme, andre undersensitive, og mange har en kombinasjon av begge deler. Dette kan påvirke regulering, stressnivå, deltakelse og læring.
Kartleggingsverktøy, som kan gi strukturert informasjon. Til sammen vil dette kunne gi grunnlag for å justere miljø, aktiviteter og rammer, der målet er en forutsigbar og tilpasset sensorisk skoledag som skaper muligheter for deltakelse og læring.
Å innhente kunnskap er målet
Ingen kartleggingsverktøy gir alene et fullstendig bilde av eleven. Det er den samlede informasjonen fra observasjoner, samtaler, kartleggingsverktøy og elevens egen stemme som gir grunnlag for gode pedagogiske beslutninger.
Målet er ikke å kartlegge mest mulig, men å innhente kunnskap som bidrar til relevante tilpasninger som kan styrke elevens deltakelse, læring og mestring.
Relatert innhold
Undervisning av elevar med lett og moderat utviklingshemming
Elevar med lett og moderat utviklingshemming treng kunnskapar og ferdigheiter som styrker sjølvstende, sosial deltaking og livsmeistring.
Hvordan skape engasjerende læringsaktiviteter?
Hvordan kan du skape gode og engasjerende læringsaktiviteter for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming? Her er noen råd.
Literacy
Literacy handler om å tilrettelegge for, og delta i aktiviteter hvor barn, unge og voksne får utforske, leke og lære om bokstaver …