Begrepslæring når elevene er tospråklige

Tromsø er én av kommunene utenfor Finnmark med størst andel samiskspråklige elever. De fikk etter hvert et behov for å øke kompetansen sin om begrepslæring. Da ble Statped en helt nødvendig samarbeidspart.

Samisk elev på pult med samisk flagg

Ved Prestvannet skole i Tromsø har én fjerdedel av elevene samisk som hovedmål. Dette er tospråklige elever som har rett til opplæring på samisk. Etter noen kartleggingsprøver forstod de at begrepsforståelse er en viktig forutsetning for læring.

Samisk klasse ved Prestvannet skole

– Våre elever har to sett med fagbegreper – ett på norsk og ett på samisk. Dette kan være krevende. Samiske elever i Tromsø lever i et miljø der samisk ikke er like synlig i hverdagen, forklarer lærer Anja Sofie Hansen og fagleder Marit Berit J. Eira ved Prestvannet skole.

Da trenger de ekstra støtte når det gjelder språk og begreper.

Bilde av lærer Anja Sofe Hansen som skriver samisk på tavla
– Vi er opptatt av at elevene hele tiden skal ha best mulig forutsetning for læring og utvikling. Forskning viser også at begrepsforståelse har stor betydning for læring, sier lærer Anja Sofie Hansen.

De opplever at det er få lærebøker og fagbøker på samisk, og at det derfor er ekstra viktig å være bevisst på fagspråk og felles begrepsforståelse. Etter dialog med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) var de enige om å øke kompetansen blant lærerne. De ønsket å bidra til å styrke læringsutbyttet og forståelsen i alle fag for de samiske elevene.

Avgjørende støtte fra Statped

PP-rådgiver Karen Margrethe Bakke er kontaktperson for Prestvannet skole. Da behovet for å styrke arbeidet med begrepslæring kom opp på et ressursteammøte, var Statpeds samiske avdeling SEAD et naturlig sted å søke støtte.

PP-rådgiver Karen Margrethe Bakke
– Jeg har fra før svært god erfaring fra samarbeid med SEAD. De har god kompetanse på det vi trenger støtte til, sier PP-rådgiver Karen Margrethe Bakke.

For PPT er det avgjørende å kunne søke støtte fra et miljø som har denne unike kombinasjonen av spesialpedagogisk kompetanse i en samisk språklig og kulturell kontekst, sier PP-rådgiveren.

Hun mener at det å ta i bruk morsmålet som en støtte for andre språk, er viktig. Dybde- og breddeforståelsen er ofte sterkere på morsmålet. I et samfunnsperspektiv er det viktig å jobbe for å styrke samisk språk og kultur. Samisk står på UNESCOs liste over truede språk, og det er særlig viktig å legge til rette for god språkutvikling utenfor kjerneområdet for samisk forvalting.

– Statped har også god oversikt over læremidler på samisk. Det er også svært nyttig, sier PP-rådgiveren.

Begrepslæring er en nøkkel

Fagleder Marit Berit J. Eira ved Prestvannet skole mener at de er vi helt avhengig av at det finnes et statlig kompetansemiljø de kan støtte seg på.

– PPT har ikke denne kompetansen, og vi svært fornøyde med den hjelpen vi har fått. De bruker aktivt det de har lært, og opplever at systemarbeidet kommer elevene til gode.

Samisk språklige lærere ved Prestevannet skole i Tromsø
– For oss er det helt avgjørende at vi kan få denne støtten, sier fagleder Marit Berit J. Eira ved Prestvannet skole (til vestre i bilde sammen med sine samisk språklige lærerere).

– Våre elever møter fagbegrep på flere språk; samisk, norsk og engelsk. På samisk kan fagbegrepene være vanskelige og lange, sier lærer Anja Sofie Hansen.

– For å forstå faglige sammenhenger har vi erfart at begrepslæring er en nøkkel. Vi har jobbet med hva ulike fagbegrep betyr, og hva de heter på de ulike språkene, forklarer faglederen.

Må kunne bruke «hjertespråk»

Rådgivere i Statped, Lone Merete Nergård Boine og Marit Inger Pulk.
Rådgiverne i Statped, Marit Inger Pulk og Lone Merete Nergård Boine, har vært sentrale i systemarbeidet i Tromsø.

– De samiske miljøene er små og sårbare. Det er viktig at vi kan komme inn og støtte dem på disse spesifikke områdene. Samiske barn har rett til å kunne bruke sitt «hjertespråk», bli kartlagt på sitt morsmål og ha kompetente lærere. Det å bruke og få opplæring på eget språk gir kort og godt større forståelse. Metoden vi jobber etter, er forsket på, og den har vist seg å ha effekt overfor elever som strever med læring, sier Rådgiverne i Statped, Marit Inger Pulk og Lone Merete Nergård Boine.

Samisk er et kasusspråk der syntaks og setningsoppbygging er forskjellig fra norsk. De har valgt ut kulturspesifikke begreper som samiske elever kjenner seg igjen i. Skal elevene eksempelvis jobbe med årstider, er det på samisk ikke fire, men åtte årstider. Da er det viktig at elevene lærer samiske begreper for dette.

Praktisk tilnærming

De valgte en praktisk tilnærming der situasjonen til læreren var utgangspunktet. Det ble lagt vekt på utprøving og testing av verktøy. Metoden som ble brukt, bygde på Bloom & Laheys språkmodell med innhold, form og bruk. De opplevde et stort engasjement.

– Dette er lærere som virkelig brenner for det samiske og sine elever. De ser behovet for å øke kompetansen omkring begrepslæring. Vi er også det eneste miljøet som utvikler læremidler og kartleggingsmateriell, og som har en god oversikt som vi kan dele, forklarer rådgiverne.

– Statped har et spesielt ansvar på dette området. SEAD skal jobbe bredere enn det Statped ellers gjør, men samtidig også med de komplekse sakene, forklarer de to rådgiverne.

– Der PPT mangler kompetanse på samisk språk, kan vi gå inn og bistå, forklarer de to rådgiverne.

Her er Statped-rådgiverens tips når du skal jobbe med tospråklighet:

  • Start tidlig i arbeidet med strukturert begrepslæring.
  • Ta utgangspunkt i det barna/elevene kan fra før av.
  • Vurder hvilke begreper som er relevante for ulike alderstrinn.
  • Gi barna/elevene erfaringer gjennom varierte tilnærminger til begrepet.
  • Sikre at alle barna/elevene er deltakende og språklig aktive.
  • Bruk begrepet så mye som mulig og i ulike sammenhenger.
  • Inkluder hjemmet i begrepsarbeidet.