Tiltak som utvikler lytteferdigheter hos små barn med hørselstap

Små barn med nedsatt hørsel har høreapparat eller cochleaimplantat. Det må de bruke så ofte som mulig. God bruk gir barna flere lytteopplevelser. I tillegg får de flere språkerfaringer, og det utvikler talespråket deres.

Studier viser at førskolebarn har størst utbytte når de bruker høreapparatet eller cochleaimplantatet sitt minst ti timer hver dag.

Når barna blir eldre, må de bruke høreapparat eller cochleaimplantat hele dagen.

Når barnet skal lære å lytte, må du være nær mikrofonen på høreapparatet eller cochleaimplantatet deres når du snakker til dem. Da blir talesignalet ditt tydelig og hørbart, og da får barnet maksimalt ut av den auditive informasjonen i lyden. Når du er innenfor barnets hørerekkevidde, får barnet best mulig tilgang til språklydene.

Bruk vanlig stemme med vanlig hastighet, rytme og intensitet. Hvis du snakker høyt eller roper, gjør du talesignalet mer utydelig.

Etter hvert som barnet blir eldre, lærer det å lytte med lengre avstand til den som snakker.

Rolige omgivelser er viktig når små barn med hørselstap skal lære seg å lytte. Barnet får store problemer med å høre, og får dårlig tilgang til lyd og talesignaler, hvis det er mye bråk eller bakgrunnsstøy i omgivelsene.

Etter hvert som barnet får lytteerfaring, utvikler det ferdigheter i å lytte i et miljø med støy.

Å bruke en syngende stemme er typisk og naturlig når voksne snakker og samhandler med små babyer. En slik syngende stemmebruk kalles barnesentrert tale.

Når et barn med hørselstap skal lære seg å lytte, er det også viktig at voksne bruker syngende stemme når de snakker med barnet.

En syngende stemme har større spennvidde i tonehøyde, varighet og intensitet (prosodi) i det som blir sagt, enn en normal stemme. Når du tilpasser tonehøyde, varighet og intensitet i det du sier, gir det barn med nedsatt hørsel

• verdifull akustisk informasjon
• hjelp til å utvikle auditiv bevissthet
• mening i setninger

Med en syngende stemme kan du også variere betoning (intonasjon) i det du sier. Da kan et barn med hørselstap eksempelvis forstå at du er overrasket. Betoningen gir viktigere informasjon til barnet om at du er overrasket, enn ordnene du bruker.

Når du snakker med god betoning, vil barnet som lytter, lære seg å bruke riktig betoning selv og utvikle en naturlig, god klang på sin egen stemme.

Øyekontakt er en viktig del av talespråklig kommunikasjon.

• Når du ser på barnet du snakker med, bekrefter du at du snakker til barnet.
• Med øyekontakt bekrefter du også at barnet snakker til deg.

Vellykket kommunikasjon forutsetter at deltagerne vet hvordan de

• starter et samtaletema
• respekterer samtalepartnernes temavalg
• opprettholder et tema
• tilpasser seg endringer i tema
• avslutter et tema på en tilfredsstillende måte

Det er mange skritt i utviklingen av disse ferdighetene.

Et av de første skrittene er å etablere felles oppmerksomhet.

Du kan forberede barnet på å bli en samtalepartner ved å utvikle barnets evne til å dele oppmerksomhet om en gjenstand, aktivitet eller hendelse mens du snakker om den. Du kan gjøre det på ulike måter, eksempelvis slik:

• Bruk interessante leker og ting som fanger oppmerksomheten og følger interessen til barnet.
• Vis tydelig når leken eller aktiviteten begynner og slutter.
• Signaliser når du etablerer kontakt, og når det er et skifte i aktiviteten.

I løpet av det førte leveåret er barn totalt avhengig av voksne (spising, bleieskift, bading, påkledning og kommunikasjon).

Språk blir mer meningsfullt når barn og voksne kan kommunisere om daglige rutiner.

Når barnet har et hørselstap, må du bruke enhver anledning gjennom dagen til å snakke med barnet om hva som skjer når dere holder på med aktiviterer som er en del av daglige rutiner.

Oral kommunikasjon innebærer å lytte og tale etter tur. Det å bruke stemmen i turtaking er en forutsetning for talespråklig konversasjon.

Å utvikle turtaking starter allerede i barnets første leveår. Slik stimulerer du turtakingen:

1. Bruk stemmen din.
2. Vent på at babyen bruker stemmen sin.
3. Gjenta lyden som babyen lager.
4. Lag en annen lyd eller si noe med ord.
5. Vent - det gir signal om at det er barnets tur til å snakke.

Barn med hørselstap må også lære seg disse hensiktsmessige (pragmatiske) ferdighetene:

• Oppmuntre barnet til å bruke stemmen i turtaking så tidlig som mulig.
• Fortsett å utvikle turtakingsferdigheter når barnet begynner å bruke fraser og setninger - det stimulerer konversasjon.

Tilknytning er et naturlig bånd som foreldre og babyer etablerer i løpet av barnets første leveår. Babyer lærer først å lytte til den voksne som de er mest knyttet til. De venner seg til foreldrenes stemme først, og når de hører stemmen, kobler de at mor eller far er i nærheten.

Neste skritt for babyen er å lytte til nærstående familiemedlemmer. De kan henvende seg ved å bruke babyens navn. Når alle bruker babyens navn likt, vil babyen etter hvert kjenne igjen og respondere på navnet sitt. Når andre enn mor og far sier navnet, gir det babyen en

• diskriminerings- og identifiseringsoppgave på samme tid
• forsterket evne til å lokalisere lyd og forstå at en annen person vil ha kontakt
• utvidet erfaring med å lytte, svare og samhandle

Voksne kan signalisere at et barn skal lytte. Det gjør du ved å rette oppmerksomhet mot og bevisstgjøre barnet på lyd.

Til små barn signaliser du at de skal lytte ved å

• peke på øret ditt
• si med iver "Hør!" eller ”Jeg hørte det” eller ”Hørte du det?”

På denne måten vil barnet begynne å konsentrere seg om lytting og forstå hvor lyden kommer fra.

Til eldre barn som oppfatter språk, kan du

• si ”Hør!” med eller uten gester for å få barnet til å konsentrere seg og innstille seg på å lytte
• be barnet om å se på en spesiell ting foran seg for å signalisere lytting, men uten å gi noen form for visuell støtte

Dersom voksne ikke stimulerer barns hørselsnervefibre i de første par årene i et barns liv, kan det svekke fibrenes evne til å utvikle seg. Det stimulerer hørselsnervefibrene å begynne med lydstimulering tidlig.

Barn med hørselstap må lære å lytte så snart de har fått tilpasset et hørselsteknisk hjelpemiddel, enten høreapparat eller cochleaimplantat. Etter dette kan de lære språk ved å høre, lytte og imitere, på samme måte som barn med normal hørsel.

For å få barnet til å fokusere på å lytte, og ikke på taleavlesning, kan det av og til være nødvendig å passe på at barnet ikke kan se munnen til den som snakker.

Så snart barnet begynner å oppfatte språk gjennom lytting, vil det ikke alltid trenge visuell støtte.

Akustisk fokusering betyr at når du snakker, fremhever du nøkkelelementet i setningen med sterkere stemme og gir det mer fokus enn resten av ordene i setningen, for eksempel slik: ”Der er det en BIL, brr-tut-tuut.”

Denne strategien er best å bruke når et barn med nedsatt hørsel er i de tidlige stadiene av å utvikle lytteatferd. Etter hvert som barnet utvikler lytteferdigheter, kan du bruke strategien mindre og mindre.

Strategien er imidlertid fortsatt nyttig når barnet skal lære nye ord eller en ny språkstruktur. Barnet kan for eksempel ha problemer med å identifisere pronomenet han. Akustisk fokusering kan gjøre det lettere for barnet å høre ordet, for eksempel slik: "HAN skal gå til parken." Med en gang barnet kan høre og identifisere ordet, er det viktig at du går over til å bruke naturlig rytme og intonasjon, også om du gjentar samme setning.

Gjør barn med nedsatt hørsel oppmerksom på lyd som de kanskje ikke hører av seg selv. Start med dette så tildlig som mulig i barnets liv. Jo mer du gjør dette parallelt med at barnet utvikler lytteferdigheter, jo raskere vil barnet utvikle evnen til å høre lyder fra ulike retninger.

• Snu barn mot lydkilden slik at de kan vise at de kan lokalisere lyden, eksempelvis ved å stirre, bevege på øynene, peke eller snu på hodet sitt.
• Vær oppmerksom på barnets signaler.
• Forsterk ferdigheten ved å bekrefte lydkilden og si hva lyden er.

Det er viktig at du benytter deg av alle muligheter til å lage koblinger mellom lyden og det den representerer, for eksempel slik: ”Se opp på himmelen, se opp. Der er det et fly.”

De fleste små barn trenger å høre språk repetert i mange ulike sammenhenger før de oppfatter, forstår og bruker det. Repetisjon er en naturlig strategi å bruke helt i begynnelsen av språkutviklingen. Instinktmessig repeterer foreldre informasjon til babyene sine.

Barn med hørselstap trenger enda mer repetisjon. Det kan hende at du må si et nytt ord eller en ny frase femti ganger eller mer i meningsfulle situasjoner og i forskjellige sammenhenger før barnet forstår det.

• Repeter de samme lydene, ordene og frasene nær mikrofonen på barnets hørselshjelpemiddel, slik at budskapet blir mer tilgjengelig.
• Varier opplevelsene slik at repetisjon ikke blir kjedelig.

Når språk skal utvikle seg hos barn med nedsatt hørsel, er de viktig at du

• starter med å bruke fraser og korte, enkle setninger
• fortsetter med å bruke vanskeligere setninger etter hvert som språket vokser frem

Den grunnleggende språkstrukturen består av én setning. Derfor er det viktig at voksne bruker fraser og setninger fremfor enkeltord. For eksempel: før barnet skal skru av korken på en flaske, kan du si ”Skru den av” istedenfor bare ”Av”.

Voksne kan ha en tendens til å redusere budskapet til enkeltord i misforstått tro på at dette er til hjelp for barn med nedsatt hørsel.

Bruk heller en frase eller en enkel setning fremfor enkeltord. Da vil du

1. gi barnet mer akustisk informasjon
2. gjøre budskapet lettere tilgjengelig for barnet

Barn trenger å høre nye ord og fraser igjen og igjen før de gjør dem til sine og begynner å bruke dem.

For barn med nedsatt hørsel er det lettere å lære hva ting heter, hvis voksne bruker riktig navn på tingene fra starten av.

Voksne kan bruke pauser og vente for å betone/understreke det de sier til barn med hørselstap.

På et tidlig stadium i lytteutviklingen skal du bruke en syngende stemme og snakke i fraser eller korte, enkle setninger. Ta en pause mellom frasene/setningene for å gi barnet tid til å oppfatte før det får høre det samme igjen.

Når barnet har noen lytteferdigheter, kan du bruke pauser og vente for å

• legge vekt på kjernen i en vanskelig beskjed
• introdusere et nytt ord, begrep eller språklig struktur

Det gir barnet tid til å oppfatte og forstå ny informasjon.

Noen ganger kan foreldre til barn med hørselstap ivre etter å fôre barnet med så mye språk at de glemmer å gi barnet tid til å svare.

• Voksne trenger å tilføre mye språk og kommentere alt som skjer i barnets liv, spesielt i begynnelsen av barnets lytteutvikling. Men av og til må voksne stoppe opp og vente slik at barn kan svare, ellers vil de aldri lære å snakke.
• Barn med nedsatt hørsel trenger både å bruke stemmen og å lytte. De må øve på begge deler, som er like viktige når barna skal lære å kommunisere.

Hvis et barn med nedsatt hørsel ikke umiddelbart tar imot beskjed eller svarer deg, er det bedre at du venter enn at du omformulerer eller gjentar det du sa.

Barnet vil som regel ha hørt beskjeden, men trenger tid til å oppfatte den.

Gjenta informasjonen hvis du ikke får noe svar etter en kort pause.

Voksne må være språklige forbilder for barn med nedsatt hørsel gjennom hele språklæringsprosessen deres. Det er en viktig og naturlig oppgave.

Slik blir du et språklig forbilde:

• Bruk riktig grammatikk og uttale når du snakker til barnet.
• Gjenta barnets ytringer når du svarer barnet.
• Snakk tydelig og bruk et språk som passer i sammenhengen.

Tale er en utviklingsmessig prosess, og ulike fonemer (språklyder) dukker opp til ulik tid.

Ved å la barn med nedsatt hørsel få øve seg på å snakke, får de stadig bedre kontroll over taleorganene sine, for eksempel tunge og lepper.

Å utvide språket til barn med nedsatt hørsel gir næring til språkutviklingen deres.

Dette kan du gjøre:

• Introduser språk som er litt vanskeligere enn det barnet selv klarer å uttrykke. Før barnet begynner å bable, skal du uttale fraser og korte setninger med en syngende stemme. Etter hvert som barnet begynner å bable, skal du og andre gjenta bablingen og legge til noe nytt, slik at barnet får høre ulike fonemkombinasjoner.
• Snakk om det barnet ditt gjør. Etter hvert som barna babler mer og mer, skal du fortsette å bruke enkelt språk for å beskrive hva de gjør. Husk å forsterke nøkkelord med akustisk fokusering.
• Utvid ord og sett dem inn i en frase eller setning når barnet har begynt å bruke uforståelig tale eller ett og annet ord. Hvis barnet for eksempel peker på et bilde og sier ”Ball”, kan du utvide med ”Ja, det er en ball”. Du kan også utvide ved å legge til noe: ”Du har jo en ball.” ”Hvor er ballen din?” ”Det er en stor ball.”
• Øk vanskegraden i det du sier, etter hvert som barnets språk utvikler seg.

Barn med nedsatt hørsel vil

• lære nye ord og strukturer ved å få direkte hjelp fra voksne/søsken og deg
• ikke lære å lytte ved å høre på samtaler, TV eller radio

I de daglige rutinene er det mange muligheter til å utvide ordforrådet, for eksempel kategorier:

• møbler: bord/stol/sofa, skrivebord/kjøkkenbenk
• mengdebegreper: haug/mye/bit/litt/del/noe
• motsetninger: ren/skitten, stor/liten, opp/ned, inne/ute
• kjønn: ku/okse, han/hun, mann/kvinne

Tilfør nye ord slik at barnets ordforråd hele tiden øker.

• Hvis barnet for eksempel kan ordet "stor", kan du utvide dette ved å bruke synonymer som vid/kolossal/enorm etc.
• Når barnet er blitt flink til å lese og lytte, kan det etter hvert tilegne seg nye ord og strukturer på egen hånd. Men før det skjer, er barnet avhengig av familien og deg.

Omformuler eller si ting på en litt annen måte når et barn med hørselstap ikke forstår noe som blir sagt.

Du kan for eksempel si:

• Vil du ha den svære bamsen?

Hvis barnet ikke svarer, kan du omformulere og si:

• Den svære bamsen er den store bamsen. Vil du ha den svære bamsen?

Begynn en setning og la barnet med nedsatt hørsel fullføre den, for eksempel med basis i noe barnet har erfaring med fra før:

• Barnerim: Lille Trille satt på [...]
• Motsetning: Månen lyser om natten, og solen lyser om [...]

Dette er en uformell måte å vurdere barnets språklige ferdigheter, begreper og lytteevne på.

Tidlige i livet til et barn med nedsatt hørsel, skal du bruke en syngende stemme og akustisk fokusering når du snakker med barnet.

Etter hvert som barnets lytteferdigheter utvikler seg, skal du bruke en mer naturlig stemme og mindre akustisk fokusering.

Hvis barn med nedsatt hørsel skal utvikle naturlig tale med god intonasjon, trenger å høre

• naturlig betoning
• riktig trykk
• intonasjon
• hastighet
• rytme