Til hovedinnhold

Mellomørebetennelse og nedsatt hørsel

Akutt mellomørebetennelse er vanlig hos små barn. 2 % kan få kronisk mellomørebetennelse. Mellomrørebetennelse påvirker barns hørsel.

Omkring 80 % av alle barn får akutt mellomørebetennelse. De kan ha én eller flere mellomørebetennelser før de starter på skolen. Barn hører dårligere, men hørselen normaliserer seg etter hvert.

Siden slike betennelser er så vanlig, blir de ofte sett på som et ledd i modningen av immunsystemet vårt. Symptomene er smerter, nedsatt hørsel og feber. Smertene skyldes trykk på trommehinnen fra ansamling av puss i mellomøret. Tilstanden går som oftest over av seg selv, men behandles med smertestillende og nesespray. Antibiotika var mer vanlig før.

Omlag 2 % får kronisk mellomørebetennelse. Den kan vare i over tre måneder. Dette fører ofte til nedsatt hørsel på det aktuelle øret.

I tillegg til betennelse i mellomøret er det hull i trommehinnen. Betennelsen produserer væske i mellomøret. Dette er ofte smertefullt. En form for kronisk mellomørebetennelse er sekretorisk otitt. Mellomøret fylles med seigtflytende væske. Det eneste symptomet ellers er nedsatt hørsel. Hvis tilstanden varer lenge, kan det opereres inn et dren (ventilasjonsrør) i trommehinnen.

Gjentakelse kan gi varig nedsatt hørsel

Barn med akutt ørebetennelse kan ha flere perioder med nedsatt hørsel. Det øker risikoen for en kronisk tilstand. For å forebygge varig nedsatt hørsel må barn som har gjentatte plager, få ekstra oppmerksomhet.

Barn med kronisk mellomørebetennelse bør jevnlig få sjekket hørselen.

Forsinker ikke utviklingen

Det har vært en vanlig oppfatning at mellomørebetennelse kan forsinke utviklingen av språk, kognitive og sosiale ferdigheter. Nyere forskning finner ingen direkte sammenheng.

Les mer

Informasjon om mellomørebetennelse på helsenorge.no