Begrepsinnlæring må foregå hele tiden, man kan ikke vente til det hørselshemmede barnet kan snakke eller lese. Barnet må oppmuntres til å stille spørsmål og til å kreve å få vite om omverdenen.
Noen begreper vil pedagogen synes er nødvendig å introdusere til barnet, og da må de
- visualiseres og konkretiseres
- erfares i flere praktiske situasjoner
- diskuteres og assosieres med tidligere kunnskap
- brukes aktivt til noe
Først da vil nye begreper bli en del av barnets tankegods og bli med på å forme ny kunnskap. Samtidig er det viktig å presentere og repetere begrepet på flere måter og i nye sammenhenger for å gi det et nyansert innhold og forståelse.
Språklig sett må begreper også presenteres på flere måter slik at eleven gjenkjenner begrepet i både tegnspråktekster, talespråklige og i skriftlige tekster – ellers er jobben bare halvveis gjort. Denne teknikken kalles ”lenking” og bør brukes i undervisning generelt, som en del av en kommunikativ praksis og i leseopplæring. Lenking (chaining) brukes ved introduksjon av nye begreper og vokabular i ett av språkene og betyr at begrepet presenteres ved hjelp av
- konkreter (gjenstand, hendelse, person osv)
- tegnspråktegnet med tilhørende oral komponent
- bokstavering med håndalfabetet
- det skrevne ordet
- det talte ordet (Humphries & MacDougall, 1999)
Rekkefølgen blir avhengig av situasjonen. Poenget er å utnytte tegnforrådet og kunnskapen eleven har på tegnspråk og videreføre den til skriftspråket og talespråket og omvendt. Det er vesentlig at eleven kan tegnet og ordet for et begrep.