Visuelt verktøy skal ha som mål å kunne hjelpe den hørselshemmede eleven til å
- bearbeide språk
- organisere tanker og ny informasjon
- huske informasjon
- arbeide systematisk
- utvikle sosiale ferdigheter som fører til at de kan delta aktiv i klassen
Her kan du lese om noen visuelle verktøy som kan benyttes:
- kroppsspråk, mim og gester
- bevegelser og samspill: drama, rollespill, samspill på rytmeinstrumenter, dans og praktiske, ”hands-on” aktiviteter
- aktualiteter og hendelser i nærmiljøet
- konkreter og modeller
- bilder og film
- diagram
- skriftspråk
- dataspill og interaktiv tavle
Kroppsspråk, mim, gester og mimikk
Det beste visuelt verktøy vi har er oss selv. Alle har et naturlig kroppsspråk og mimikk. Dette må utnyttes maksimalt for å understreke mening i et budskap. Det er særlig viktig å bruke mimikk for å vise når man stille et spørsmål fordi eleven kan ha vansker med å oppfatte de endringene i stemmeleie som viser forskjell på en påstand og et spørsmål.
Bildene viser to spørrende ansiktsuttrykk. (Bilder kommer etter hvert.) Det første brukes ved ja/nei spørsmål, det andre når vi stiller spørsmål med hv-.
Bevegelser og samspill
Bruk av drama er en måte å låne andres ord og erfaringer. Det kan være dramatiseringer som elevene lager selv, bruk av manus eller det kan være noe som de voksne presenterer for å illustrere hendelser til diskusjon.
Rollespill kan brukes til å gi eleven sosial kunnskap og erfaringer i et strukturert setting. Man kan f eks skape en konfliktsituasjon og spille ulike måter å løse den på. Elevene kan bytte roller og gi uttrykk på hvordan de føler og tenker i de ulike rollene.
Dans og sang med bevegelser visualiserer språkrytmer og gir taktil og vestibular stimulering i tillegg til deltagelse i felleskapet.
Aktualiteter og hendelser i nærmiljøet
Den hørselshemmede går glipp av tilfeldig informasjon. Det kan dermed være læringsrik å oppsøke hendelser i nærmiljø og oppleve det på nært hold. Det kan omfatte ulike emner som begivenheter og nyheter, årstidene, lokal arkitektur og bedrifter. Det kan hjelpe eleven oppdage hvordan samfunn fungerer og finne sammenhenger, for eksempel foreldrenes arbeidsplass, lønn, bank og så videre.
Dokumenter opplevelser med foto og bruk dem som grunnlag for samtale, skrivearbeid, og repetisjon. De kan være med på å skape nye assosiasjoner for eleven.
Konkreter og modeller
ALLTID presenter et emne med å vise konkreter eller halvkonkreter - ikke bare ”snakk”, for eksempel
- gjenstander som kan berøres
- modeller (alt fra piperenser figurer og Playmo til modellfly og utstoppete fugler)
- flanellograf
- demonstrasjoner og forsøk hvor man lager eller gjør noe og samtaler om det
Bilder og film
Forskning viser at hørselshemmete husker mer når informasjon er presentert simultant i form av bilder – stillbilder og film. Film kan erstatte lange forklaringer, og hørselshemmede blir stimulert til å skrive mer av å se på film enn stillbilder. Det finnes mange muligheter og kilder, for eksempel
- egne illustrasjoner som du lager spontant - tegn selv
- Power Point og liknende – for illustrerte presentasjoner
- Clipart – gratis bilder
- filmklipp fra YouTube og liknende, og egne produserte film
- DVD med teksting
- interaktiv tavle
- Photo Story – et program for å lage egne illustrerte tekster
- sammensatte tekster som inkluderer tekst, film og tegnspråk - tegnsmed o.l. programmer med mer
Tavlebruk
Hvordan læreren bruker tavla kan være til stor hjelp for den hørselshemmede eleven. Det som står på tavla skal være ryddig, systematisk, aktuelt og relevant til det som foregår. Det kan også vise
- oversikt over timen og/eller dagen, hvilke bok eleven skal bruke og sidetall
- fellesbeskjeder
Skru av den interaktive tavla når du ikke bruker den. Den kan lage støy og lyset kan være forstyrrende. Ikke skriv på tavla og snakk samtidig fordi det gjør det vanskelig for eleven å munnavlese.
Diagram
Oppmuntre eleven å visualisere tankene sine og til å lage lister og bruke ulike diagrammer for å
- notere, huske og repetere
- disponere egne tekster
- organisere ny informasjon og sammenhenger
Gi elevene tid til å tenke og visualisere i sine egne tanker, for eksempel ordbilder, arbeidsprosesser, forkunnskap eller organiser ny kunnskap. Tankekart er en god måte å visualisere forkunnskap og organisere ny. Fargekoder kan også brukes.
Eleven kan ha godt utbytte av å bruke «lesenotat» som fylles ut mens eleven leser en lengre tekst. I etterkant brukes lesenotatet for å gi eleven oversikt over innhold i teksten.
Diagram kan også brukes til å visualisere ulike tekstsjangre. Eksempler på et lesenotat og visualisering av sjanger finnes på nettstedet torget.wikispaces.com.
Skriftspråk
Skriftspråk kan sies å være er en visualisering av talespråk og våre tanker. Bruk av «chatting» og SMS gir hørselshemmede en visualisering av ”muntlig språkbruk” og samtaleregler.
Å kombinere skriftspråk og fargekoder (her: kursiv, understrekning og uthevet skrift) kan hjelpe eleven å forstå grammatikk og syntaks, for eksempel
Jeg skal vaske bilen.
I dag skal jeg vaske bilen.
I am going to wash the car.
Today I am going to wash the car.
Tegn piler i en tekst for å vise for eksempel hvilke subjekt pronomen viser til, eller tegn esker rundt faste uttrykk.
Dataspill og interaktiv tavle
Vær kritisk i valg av dataprogrammer, dataspill og hva man bruker på den interaktivtavla. Klarer eleven å høre og forstå det som blir sagt, eller får eleven muligheter til å munnavlese eller lese det som blir sagt? Med andre ord, er undervisningen tilgjengelig for elever?
Ved bruk av dataspill, vurder om eleven kan oppfatte oppgaven og tilbakemeldingen.