Til hovedinnhold

Matematikkopplæring i et bimodalt tospråklig klasserom

Den viktigste oppgaven i matematikkopplæringen er å hjelpe elever som bruker norsk og tegnspråk til å utvikle kunnskap som er basert på både prosedyrer, begreper og symboler og relasjonen mellom dem.

Matematikkbegreper skal forstås på flere måter: begrepet i seg selv, tegnspråklig og på norsk. Hvis begrepsforståelsen og prosedyrene løsrives enten på tegnspråk eller norsk, kan eleven ende opp med mekaniske regneferdigheter. Mekaniske ferdigheter alene har liten overføringsverdi til problemløsning i det virkelige livet. Det er derfor nødvendig med rike og varierte erfaringer med matematiske begreper samt abstrakt logisk resonnering.

Å bygge matematisk forståelse

For å bygge matematisk forståelse må vi ta utgangspunkt i den forståelsen eleven har ved skolestart. Ved bruk av tverrfaglige aktiviteter gir vi eleven anledning til å konstruere sin egen matematiske forståelse. Eleven må få eksperimentere og undersøke matematikk i samhandling med andre, både på tegnspråk og på norsk. Gjennom å lage egne regnestykker med sine medelever, kan eleven for eksempel øve den praktiske bruken av matematikk. Eleven forstår sammenhengen mellom matematiske symboler og begreper bedre i en uanstrengt kommunikasjon hvor det er rom for å reflektere sammen. Det er viktig at en slik kommunikasjon foregår både på tegnspråk og norsk hvis målet er bimodal tospråklig utvikling.

For å styrke begrepsforståelse på både norsk og tegnspråk, bør eleven få anledning til å arbeide praktisk og få konkrete erfaringer, finne mønstre og løse problemer, finne sammenhenger mellom matematiske emner, fortelle og samtale om matematikk, resonnere, begrunne og trekke slutninger. Hvis eleven for eksempel har et svakt begrepsmessig grunnlag på enten tegnspråk eller norsk, kan en oppleve feil i bruk av posisjonssystemet, minnesiffer og så videre.

Forståelse av symboler

Det er grunn til å tro at mange døve og sterkt tunghørte barn har mindre erfaring enn øvrige barn med håndtering av penger og andre måleenheter. Forståelse av verdien av en mynt stiller krav til forståelse av symboler. Barnet må kunne vite hva som har mer verdi: en tikroning eller seks kronestykker. Velger eleven ut fra antall mynter eller ut fra verdien? Hjemmet og skolen trenger å gi eleven anledning til å utforske begreper om penger og andre måleenheter.

Hvis symboler knyttes til mening, blir de redskaper for matematisk tenkning og kommunikasjon. Hvis ikke, blir symbolene bare innholdstomme "kruseduller". Som et eksempel kan vi se på krusedullene nedenfor. Vi oppfatter tallene 5 og 3, men vi forstår ikke situasjonen.

₣₫љồџ 5 ₫ồ₣₫џ þçëñ ğљé ₣₫љồџ 3 ₣₫љ þçë ồ ₣₫ñ ồџ ồ₣₫þçëñ?

Å presentere regnestykke

Måten regnestykket presenteres på kan hemme eller gjør det enklere for bimodale tospråklige elever å oppfatte en oppgave. Det å oversette en oppgave til norsk tegnspråk er ikke ensbetydende med at eleven vil forstå den bedre. Bruk av konkreter, tall-linjer, tabeller og grafer kan være gode måter å presentere oppgaver på, slik at eleven ser og forstår forholdet mellom de størrelsene han arbeider med.

Elever med bimodal tospråklig utvikling trenger anledning til og erfaring med å tenke over logikken i de forskjellige operasjonene. De bør ha tilgang til informasjon gjennom visuelle representasjoner for å støtte forståelsen. Det er en fordel for eleven å oppleve samme temaer, forklaringer og resonnement på begge språk.

Se side 14-15 i Pritchard & Zahl, 2013