Når et hørselshemmet barn for alvor tar fatt på den store oppgaven det er å knekke lesekoden og begynner å skrive, er barnets motivasjon en forutsetning for at det vil lykkes med arbeidet. Kan vi skape motivasjon med å love belønning, og oppmuntre og rose barnet? Til en viss grad, men det første og viktigste kvalitetskriteriet for motivasjon er at den kommer fra barnets indre. Dersom barnet opplever at anstrengelsen det er i ferd med å gjøre vil ha en positiv effekt på sin tilværelse, helst umiddelbart, vil barnet ofte ønske å anstrenge seg og finne det interessant å lære.
Motivasjon innen to hovedområder
Språkinnlæring, og særlig en så komplisert språklig aktivitet som det å lære å lese og skrive når du er hørselshemmet, krever motivasjon knyttet til to hovedområder:
- Tidlig erfaring med at nærpersoner leser og skriver og har nytte og glede av det. Eleven oppnår fordeler med å skrive. Som å huske det som ble notert, få teksten på trykk, eller få julegavene som var skrevet på ønskelisten. (Instrumental motivation)
- Eleven må oppleve at han blir kjent med nye mennesker som allerede bruker det skriftspråket eleven er i ferd med å lære (”integrative motivation”).
Pedagoger må tidlig vise nytteverdien for sine elever, enten skrivingen retter seg mot skriveren eller mot andre. En nytteverdi for eleven selv er at eleven får ros for sin aktivitet, for sin håndskrift, sin rettskriving eller sine gode ideer. Barnets motivasjon for å ville skrive knytter seg til at skrivingen må ha en hensikt og en nytteverdi.
En sosial aktivitet
Skriving er en sosial aktivitet og gir muligheter for gode samtaler om barnets ideer, opplevelser, og om språk. Da er det viktig at læreren skaper et læringsmiljø hvor den hørselshemmede eleven kan delta aktivt i samtaler med sine medelever om skriveprosessen. Det er med å utvikle evnen til å
- gi og ta positiv kritikk
- utvide læringsstrategier
- vurdere egen læringsutbytte.