Skriveferdigheter og hørselstap

Å kunne skrive er å kunne produsere en tekst med et budskap. Når talespråket påvirkes av et hørselstap, vil barnet skrive det som det hører. Det er sjelden en god metode når man ikke hører så godt. Det er derfor en utfordring å lære å skrive norsk fordi det krever erfaring med og god kjennskap til for eksempel norske språklyder, grammatikk og syntaks.

Hva karakteriserer skrivingen?

Skrivingen til noen hørselshemmede elever kan karakteriseres av

• korte setninger med rigide setningsstruktur og skrivefeil
• utelatelse av små ord og bøyninger

Da er det nødvendig for læreren å endre perspektiv og ikke se på alle feilene, men spørre hva er det eleven vil fortelle? Hva har hun skrevet riktig? Hvorfor skriver hun som hun gjør? Eleven trenger eksplisitt undervisning på det nivået der hun befinner seg i sin utvikling av skriftspråk.

Skriving og bimodal tospråklighet

Erfaring viser at bimodalt tospråklige barn lærer å skrive ved hjelp av flere sanser: syn, hørsel, det taktile og det kinestetiske dvs. bevegelsessansen. Vi skal forvente at de lærer å skrive i likhet med normalthørende barn, men at de kan gjøre det på en annen måte ved hjelp av sine to språk. Læreren skal hjelpe å finne de veiene og strategiene som passer for den enkelte, avhengig av hvordan eleven lærer best, og ved å utnytte alle hans ferdigheter og kompetanser.Skriveferdigheter og bimodal tospråklighet

For bimodalt tospråklige elever kan skriving også bety å kunne produsere en tegnspråktekst. Når man kan skrive på ett språk er det enkelt å overføre ferdighetene til andre språk.