Til hovedinnhold

Kartlegging hos hørselshemmede

Kartlegging av utvikling hos hørselshemmede barn og unge er en forutsetning for skolen å tilpasse opplæringen.

Kartlegging er en forutsetning for å imøtekomme målsettingen i kunnskapsløftet.

Det er ikke alltid tjenlig å bruke kartleggingsmateriell utviklet for kartlegging av normalt hørende barn. Det er utviklet eget kartleggingsmateriale til bruk for hørselshemmede barn.

Gode språkferdigheter gjør det lettere på skolen

Hørselshemmede barn som er gode til å kommunisere på norsk tegnspråk og/eller norsk talespråk, blir gode til å lese og skrive og klarer seg fint på skolen generelt.

Mange hørselshemmede elever, med og uten CI, kan ofte ha gode leseferdigheter på tidlige årstrinn, men hos mange avtar dette med alderen. Årsakene til dette kan være mange:

  • elevens ordforråd ikke utvikles i takt med skolens krav
  • mangel på systematisk
  • kontinuerlig leseundervisning
  • for lite tilgang til samtaler og diskusjoner i klasserommet

Viktig å dokumentere elevenes kompetanse

Det er viktig at lærere i barnehager og skoler dokumenterer elevens utvikling i kommunikativ kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter. Dette må gjøres for å sikre en jevn og god helhetlig utvikling.

Kommunikativ kompetanse omfatter alt som har med:

  • kunnskap om og ferdigheter i språk
  • bruken av språket.
  • kunnskap om hvilken språkbruk passer i ulike sammenhenger

Det gjelder like mye om det er snakk om talespråk, tegnspråk eller skriftspråk.

Den jevne, gode utviklingen

Barnet skal ha en jevn utvikling. Hvis et utviklingsområde ikke følger den samme takten som de andre, vil barnets utvikling før eller senere stoppe opp. Det gjelder å avdekke dette tidlig og sette i gang med passende tiltak omgående. Ingen må innta en «vente og se» holdning.

Kartleggingen og undervisningens hovedmål skal være å opprettholde en jevn progresjon på alle områder innenfor utvikling av kommunikasjon og blant annet innenfor lese- og skriveutviklingen.

Kartlegging av lese- og skriveferdigheter