Til hovedinnhold

Minoritetsspråk og flerspråklighet

Barn med nedsatt hørsel og minoritetsbakgrunn kan streve med å lære norsk og finne seg selv i møtet mellom to kultur. Dette kommer i tillegg til de utfordringene barn med norsk som førstespråk og nedsatt hørsel kan streve med. Statped kan bistå kommunen med råd.

Å ha nedsatt hørsel kan påvirke barnets naturlige språkutvikling og barnets mulighet til sosial deltakelse. Innvandrere med hørselshemming kan oppleve det ekstra vanskelig å lære norsk.

Kan ha lavere skoleresultat

Hørselshemmede som gruppe har vanskeligere for å nå læringsmålene i skolen enn hørende elever. Samtidig viser forskning at minoritetsspråklige elever har lavere skoleresultater enn norskspråklige elever. Dette gir grunn til å være ekstra oppmerksom på språkutviklingen hos barn med minoritetsbakgrunn og nedsatt hørsel.

Gruppen hørselshemmede med etnisk minoritetsbakgrunn kan i denne sammenheng deles inn i tre grupper:

  • døve med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole
  • andre hørselshemmede med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole
  • døve innvandrere som kom til Norge etter grunnskolealder

I tillegg til de språklige og pedagogiske utfordringene, vil samarbeidet mellom barnehage/skole og barnas foreldre påvirkes av bl.a.

  • fagpersonenes kompetanse i flerkulturelt samarbeid
  • foreldrenes kjennskap til det norske samfunnet generelt og skolesystemet spesielt
  • fagpersonenes og foreldrenes syn på og tilnærming til hørselshemmingen

Dialog fremmer deltakelse

Meningsfull dialog er sentralt for å utvikle språket. Å ikke ha et godt felles språk kan hemme deltakelsen i dialogen med jevnaldrende i barnehage og skole.

Mer om deltakelse http://www.sansetap.no/smabarn-horsel/deltakelse/

Se eksempel på tilrettelegging

Døve

Her ment som personer som ikke kan høre språklyder, med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole. Døve barn i Norge har som regel norsk tegnspråk (NTS) som sitt første- eller andrespråk. Norsk tegnspråk vil også være et verktøysspråk opplæringen. Døve må få opplæring i alle muntlige / skriftlige språk, deriblant norsk og foreldrenes morsmål.

Hørselshemmede med innvandrerbakgrunn i barnehage og skole

Selv om mange hørselshemmede barn som kan høre språklyder (inkl. mange barn med ci) lærer foreldrenes morsmål naturlig, trenger de ekstra fokus på læringen av andre språk, for eksempel norsk.

Forholdet mellom signal og støy – i denne sammenheng talespråk og bakgrunnsstøy – er avgjørende for hvor mye den hørselshemmede får med seg av kommunikasjonen. Å ikke høre de andre deltakerne i kommunikasjonen hemmer deltakelse i dialogen.

Vi er ikke avhengige av å høre alt som sies for å forstå innholdet. Hvor mye som må høres, er avhengig av om innholdet er knyttet til noe som er kjent eller ikke. Jo mer kjent et tema er, jo mer kan vi gjette oss til. Vi vil ha behov for å kjenne en større andel av innholdet når budskapet ikke presenteres på morsmålet. Et barn med norsk som andrespråk vil trenge flere ”knagger” for å forstå, enn et norskspråklig barn

Et flerspråklig barn med nedsatt hørsel vil i stor grad være avhengig av god teknisk, fysisk og pedagogisk tilrettelegging for å mulighet til å bli en aktiv deltaker i samspillet i barnehage og skole. Når et barn har et annet morsmål enn norsk kombinert med å ha nedsatt hørsel kan utfordringene forsterke hverandre.

Døve innvandrere som kom til Norge etter grunnskolealder

Døve som innvandrer til Norge som ungdom/voksne har utfordringer når det gjelder å lære norsk, NTS – og å få grunnskoleopplæring eller annet opplæringstilbud. I kommunikasjon med døve innvandrere med annet tegnspråk enn norsk, benyttes ofte mellomtolk i tillegg til andre tolker.