Til hovedinnhold

Nedsatt hørsel og teknisk tilrettelegging

Teknisk tilrettelegging for hørselstap handler om å øke tilgangen til lyd med hørselstekniske hjelpemidler for å skape så gode lytteforutsetninger som mulig.

Dette kan gjøres gjennom hjelpemidler som gir nærlyd, eller hjelpemidler som gir direktelyd.

Løsningene kan som oftest benyttes i kombinasjon med hverandre.

Hjelpemidler som gir nærlyd

Alle nyter godt av nærlyd. 1-2 meter er også en fin avstand for at høreapparat (HA), cochleaimplantat (CI) og andre primære hørselshjelpemidler skal fungere optimalt.

Om vi ikke kan gi hverandre nærlyd ved å stå nært, kan vi få hjelp av hørselsteknikk.

Hørselstekniske hjelpemidler som gir nærlyd, er høyttalerbaserte løsninger som mottar signal fra én eller flere mikrofoner og eventuelt andre tilkoblede lydkilder (eksempelvis en PC).

Hensikten med løsningene er å legge lyden fra den som snakker i en mikrofon, utjevnet ut i rommet. På den måten vil alle i rommet oppleve lyden som nær, selv om den som snakker, kan stå langt unna. Dette gjør at vi lettere oppfatter det som blir sagt.

I undervisningsrom er det ofte snakk om stasjonære anlegg med fastmonterte høyttalere og mikrofoner til lærere og elever. Vi refererer gjerne til dette som lydutjevningsanlegg. Det finnes også bærbare og oppladbare løsninger, som vi kan ta med til andre plasser hvor det kan være vanskelig å stå nær, men hvor det er hensiktsmessig å gi nærlyd, eksempelvis i spesialrom og andre rom uten fastmontert anlegg.

Hjelpemidler som gir direktelyd

Det finnes mange ulike hjelpemidler som gir direktelyd.

Samtaleforsterker

  • er en liten, trådløs og oppladbar mikrofonløsning som sender lyden fra deg som snakker, enten rett til HA/CI eller til HA/CI via annen ekstern mottaker
  • kan sende lyd fra PC, nettbrett eller andre lydkilder rett til HA/CI/mottaker hvis du ikke kan kople enheten til HA/CI via blåtann
  • har gjerne flere mikrofonmoduser
  • kan egne seg utenfor klasserommet som turanlegg eller til annen aktivitet
  • Høyttalerbaserte løsninger kan vi kople til fra mange typer samtaleforsterkere og andre direktelydssendere, eksempelvis et lydutjevningsanlegg. Noen høyttalerbaserte løsninger har også innebygd direktelydssender. Ved bruk av både høyttaler og direktelydssender vil barn/elever motta lyden fra anlegget som

    • nærlyd gjennom mikrofonen på HA/CI
    • direktelyd gjennom direktelydsmottaker

    Teleslynge har lenge vært den universelle standarden for å motta direktelyd.

    • Krav om universell utforming gjør at du finner teleslynger i de fleste publikumsbygg, som kinoer, kirker og teatre.
    • Å lytte til en teleslynge krever at HA/CI har innebygd telespole, og at teleslyngeprogram er aktivert.
    • Er det ikke telespole i HA/CI, finnes det samtaleforsterker med innebygd telespole for å kunne lytte til en teleslynge.

    I skolen har utviklingen av blant annet samtaleforsterkere og mottakere i varierende grad overtatt for teleslynger. På sikt vil nye sender- og mottakerløsninger overta for teleslynger, også i det offentlige rom.

    Hva påvirker bruk av hørselstekniske hjelpemidler?

    Barn/eleven må oppleve at den tekniske løsningen er nyttig og bekvem for dem. Først da vil den være hensiktsmessig og mulig å bruke i konkrete situasjoner. Hvilken type HA/CI barnet/eleven har utlevert, vil også påvirke hvilken tilleggsteknikk som er mulig å benytte, og på hvilken måte.

    NAV Hjelpemiddelsentrals kontraktsforhandlinger og anbud avgjør hvilket hørselsteknisk hjelpemiddel du kan prøve ut først når du søker om et gitt hjelpemiddel, eksempelvis et lydutjevningsanlegg.

    Du må

    • drøfte med NAV hjelpemiddelsentral for å tilrettelegge for gode tekniske løsninger som er tilpasset den enkeltes behov
    • begrunne hvorfor et hjelpemiddel med lavere rangering er best egnet hvis ønsket hjelpemiddel har lavere rangering enn et annet

    Skjema for å prøve ut og søke om hørselstekniske hjelpemidler (nav.no)