Til hovedinnhold

Norsk tegnspråk er Emmas favorittspråk

For Emma (9) er det å snakke med hender og mimikk å bruke morsmålet sitt. Hun behersker norsk talespråk godt, men norsk tegnspråk er hennes språk.

I et klasserom på Hovseter i Oslo står ei jente foran den lille klassen og forteller om det å være døv - på norsk tegnspråk. Emma er på deltidsopplæring i Statped. Den sprudlende jenta har gledet seg i ukesvis til å dra fra Harstad til Oslo for å få være sammen med sine tegnspråklige medelever. Flere ganger i året drar hun til Oslo eller Tromsø for å være sammen med andre for å lære norsk tegnspråk.

Emma sammen med tegnspråklige elever under deltidsopplæringen
Deltidsundervisning er også å være sammen med andre tegnspråklige venner

Emma har vært døv siden hun var 1 år. Hun fikk operert inn et såkalt Cochleaimplantatet (CI) som gjør at hun har en delvis hørsel.

Hun har utviklet et bra talespråk som hun bruker aktivt i hverdagene på Bergseng skole i Harstad. Men det kan være krevende å få med seg alt og enda mer krevende kan det bli når hun blir eldre.

– Jeg elsker å snakke norsk tegnspråk. Det er mitt eget favorittspråk og jeg blir bedre og bedre.
Emma Johannessen-MauquetDeltidselev, Statped og elev ved Bergseng skole i Harstad

– Av og til kan være litt vanskelig, men det er veldig morsomt, kommer det kjapt fra 9-åringen.

Viktig for identitetsbygging

Tegnspråklærer i Statped Solfrid Jacobsen er Emmas tegnspråklærer både på deltidsopplæring og fjernundervisning. Hver uke har de faste møtepunkter digitalt. I tillegg møtes de i Oslo eller Tromsø for deltidsopplæring. Hun opplever at Emma har utviklet seg mye både personlig og tegnspråklig i løpet av opplæringen.

– Vi ser ei blid og vital jente som gleder seg til samlingene. Hun har fått nye tegnspråklige venner og uttrykker tydelig at hun stortrives, sier Jacobsen.

Hun tror det har mye å si for hennes identitetsbygging. Emma har norsk tegnspråk som sitt førstespråk. På deltidsopplæringen får hun noe hun ikke kan få lokalt. En del av målet er også sosial læring: treffe andre i samme situasjon som bruker norsk tegnspråk.

«Tegnspråkland»

– Det å komme sammen med andre i et tegnspråklig miljø har en egen verdi. I en hverdag med hørende kan det være vanskelig å snakke norsk tegnspråk helhetlig. Hun kommer på en måte til «tegnspråkland» der det er fokus på norsk tegnspråk uten bruk av stemme, forklarer hun.

 

– Vi «bader dem» på sett og vis i norsk tegnspråk og ser at de har stor nytte av det, forklarer tegnspråklærer i Statped Solfrid Jacobsen.

Det at de kan bruke tegn som støtte sammen med tale når de er i sitt hjemmemiljø, er selvsagt en tilleggsgevinst. Hovedmålet er likevel at de skal bli funksjonelt tospråklige og kunne gjøre et valg senere om de vil bruke norsk tegnspråk eller norsk talespråk som sitt språk.

– Dette er barn som er helt døve om de tar av CI`en. En del av disse kan føle på at de faller mellom to stoler. Det er viktig at de får et godt grunnlag - at de lærer seg norsk tegnspråk godt og blir tospråklige. Når de blir eldre kan de velge om de vil bli en del av et døvemiljø eller et hørende miljø, sier Jacobsen.

Søsken får også et eget tilbud under deltidsoppholdet der målet er å lære norsk tegnspråk. Det er med andre ord et helhetlig tilbud som gis hele familien. Familien er det sentrale sosiale felleskapet for barn og unge. Skal Emma oppleve å være inkludert i familie og nærmiljø, er tegnspråk en nøkkel. Foreldre og søsken vil være en viktig del av språkmiljøet.

Mor og far til Emma som gjør tegn på "Se mitt språk" tegnspråkopplæring
Mens Emma er i Oslo på deltidsopplæring følger foreldrene tegnspråkopplæringen «Se mitt språk».

Innholdet i deltidsopplæringen for Emma har hatt fokus på grammatikk. Setningsbygning og grammatikk er ulikt i norsk og norsk tegnspråk. Derfor er det viktig at hun får et godt grunnlag for tegnspråklig grammatikk.

Fjernundervisning og tett samarbeid med skolen

Det er lagt vekt på et tett samarbeid med bostedskolen. Hver uke har Emma og Solfrid kontakt gjennom fjernundervisning. Der møter hun tegnspråkelevene hun er sammen med på deltidsopplæringen.

Dermed holder de kontakt også utenom deltidssamlingene. I samarbeidsavtalen med skolen tar tegnspråkundervisningen utgangspunkt i kompetansemålene og de læringsmålene som er satt.

Emma sitter på pulten sin og følger med i deltidsopplæringen
Tegnspråkundervisningen er forankret i fag og de ferdighetsmål og kunnskapsmål som er satt.

Langsiktig mål

Aina Therese Fossum er avdelingsleder fagavdeling tegnspråk i Statped. Hun er opptatt av det langsiktige målet med deltids- og fjernundervisningen.

– Disse barna får et voksenliv der norsk tegnspråk vil bli en del av deres identitet og deres språk. Når eksempelvis disse barna kommer i høyere utdanning kan det bli krevende å følge vanlig undervisning. Da kan det være avgjørende at de har lært norsk tegnspråk og kan nyttiggjøre seg av tegnspråktolk, sier Fossum.

Hun er også opptatt av nytteverdien opplæringen har i hverdagssituasjonen nå.

– De er som regel den eneste eleven på skole som har norsk tegnspråk som sitt morsmål. Det er det å være en del av et tegnspråklig miljø viktig for identitetsbyggingen.

– Disse elevene har ikke tilgang til disse arenaene der de bor. Vi tilbyr dem både et tegnspråkfaglig og tegnspråksosialt miljø, forklarer avdelingslederen.

 

- Dette skaper livsvarige nettverk. De får det beste fra to verdener; både et godt tegnspråklig miljø samtidig som de får være en del av sitt nærmiljø.
Aina Therese FossumAvdelingsleder fagavdeling tegnspråk i Statped

Stolt av morsmålet sitt

Emma er tilbake på Bergseng skole i Harstad. Det er tegnspråktime sammen med tegnspråklærer Brit Annie Hansen. Tegnspråklig grammatikk står på timeplanen.

 

– Jeg ser ei jente som er veldig stolt over morsmålet sitt og som har stor glede av å ha undervisning i det, forteller tegnspråklærer Britt Annie Hansen ved Bergseng skole i Harstad.

Hun forteller at de legger vekt på praktisk arbeid og variasjon i morsmålsundervisningen. Emma har fin framgang. Tegnspråklæreren mener at motivasjonen hennes og betydningen tegnspråket har for hennes identitet, er mye av årsaken.

Hansen har jevnlig kontakt Emmas tegnspråklærer i Statped, Solfrid Jackoben. Når det er nye temaer som skal gjennomgås eller tegn som skal læres så, så rådfører hun seg med Statped.

– Det er fantastisk å ha denne støtten. Det gir meg en trygghet som kommer Emma til gode, forklarer hun.

Møter tegnspråkvenner på fjernundervisning

Emma foran pc-skjerm der hun mottar fjernundervisning
Hver uke rigger både Emma og tegnspråklærer Britt Annie seg foran pc-en for å være med på fjernundervisningen fra Statped.

Der møter Emma igjen tegnspråkvennene sine fra deltidsundervisningen. Det er nyttig både for Emma og lærer.

– Denne kommunikasjonen med andre tegnspråklige elever og tegnspråklærer Solfrid, er kjempeviktig. Her får hun en mulighet vi ikke kan gi her på hjemskolen, sier Hansen.

Nysgjerrige klassevenninner

Det er engelskundervisning i klasse 4C på Bergseng skole. Der er Emma som en av de andre. Hun er ei aktiv jente som lett får venner. Emma forteller om klassevenninner som er nysgjerrig og interessert i hennes morsmål.

– Noen av venninnene mine har lært seg litt tegnspråk og jeg lærer dem nye tegn. Det synes de er gøy, sier Emma.

I klassen er det viktig at en og en snakker om gangen. Også at de bruker mikrofonene som hver elev har på sin pult.

– Vi har lagt vekt på at hun er plassert med en svingstol slik at hun har god oversikt og tilgang til tavle og lærere. Vi jobber også med struktur og å dempe støy, forklarer tegnspråklærer Britt Annie. Hun er også inne i klassen og støtter Emma der. Hun skulle hatt egen tolk som enda ikke er på plass.

– Noen ganger kan det være vanskelig å høre hva som blir sagt i klasserommet. Jeg skal jo ha tolk, men jeg pleier å si fra om jeg ikke får noe med meg, forklarer Emma.

Et familieprosjekt

Hjemme i Harstad møter vi en engasjert familie på fire. Det å ha et tegnspråklig barn betyr at hele familien blir involvert. Det er et mål å snakke norsk tegnspråk så mye som mulig hjemme.

– Skal vi kunne kommunisere godt med Emma nå og når hun blir eldre, så må vi kunne hennes språk like godt som henne, sier mor og far.

Mor Silje Engen Johannessen og far Gregory Luc Romain Mauquet er opptatt av at de skal ha et felles språk når Emma skal dele noe gledelig eller noe vanskelig.

– Skal lillebror kunne kommunisere med sin søster må også han lære seg norsk tegnspråk. Det handler om relasjoner.

De har sett at norsk tegnspråk er helt avgjørende for Emma. CI er nyttig for henne, men hun har likevel ikke en optimal hørsel. I situasjoner med mye støy eller mange personer rundt kan det være vanskelig å fange opp alt. Da vil hun ha stor nytte av kunne norsk tegnspråk, forklarer foreldrene.

Startet med tegn til tale

De forteller om sjokket da Emma som 1-åring ble døv. Det ble mange runder og mye usikkerhet før hun fikk operert inn CI.

Språket var forsinket og de så at tegn-til-tale hjalp henne veldig i barnehagen. Etter hvert ble ikke dette nok og de gikk for fullt norsk tegnspråk.

De får ikke fullrost tilbudet til Statped med både Se mitt språk og søskenopplæringen.

– Det har åpnet seg en ny verden. Det å møte foreldre i samme situasjon og kunne utveksle erfaringer er utrolig verdifullt. Det er et privilegium å få lov å lære seg et nytt språk som er et så nydelig språk, sier foreldrene.

De er opptatt av at Emma helt fra starten av skal få muligheten til å være både i et tegnspråklig- og et hørende miljø. Når hun blir eldre kan hun velge. Da ligger grunnlaget på plass.

– Når hun er på deltidsopplæringen ser vi ei jente som er trygg og som er veldig seg selv.
Silje Engen Johannessen Mor til Emma

– Hun får brukt seg fullt ut og uttrykt seg på sitt morsmål. Dette er en del av hennes identitet og det kan en merker når hun er på samlingene, sier mor og far.

Fjernundervisningen gjør at hun kan holde kontakt med de andre og får kontinuitet i tegnspråkopplæringen med sin tegnspråklærer. På hjemmeskolen er alle hørende og der vil hun være som de andre og bruker norsk talespråk.

Emma bruker tegn i samtale med medelev
– Emma tilpasser seg veldig men jeg tror nok at hun kommer til å bruke norsk tegnspråk mer og mer, sier mor.

Til andre foreldre vil de si; Uansett hva en velger må en velge det som passer for sitt barn. Om du velger tegnspråkopplæring så betyr ikke det at du har valgt bort muligheten for at barnet også skal kunne bruke talespråket. Norsk tegnspråk og norsk talespråk styrker bare hverandre. Det gjelder alle språk. Barn lærer språk fort. Det ene stimulerer bare det andre.

Til skoler som får et tegnspråklig barn har de følgende budskap:

– Gjør de nødvendige tilretteleggingene og tenk inkludering – tiltak mange kan ha nytte av. Bruk av mikrofon kan flere elever ha nytte av. Det å vente på tur, skape struktur vil også være nyttige for mange. Lærere og ledelse må bry seg og vise interesse. Det er helt avgjørende, avslutter foreldrene.