Når barnet har nedsatt syn eller hørsel

Gjennom et oppdrag gitt av Kunnskapsdepartementet er Statped bedt om å gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner om hvordan sansetapgruppene kan ivaretas på en systematisk måte. Målet er at barn med sansetap oppdages og følges opp raskt og godt gjennom hele barnehage- og opplæringsløpet. Her er noen eksempler på hvordan noen kommuner jobber godt med sansetap i dag.

I Sandefjord kommune har de bygget kompetanse systematisk. De er blitt gode på å oppdage og følge opp barn og unge med sansetap. Nøkkelen er erfarings- og kunnskapsdeling.

– Vi har både system og kultur for kunnskapsdeling. Vi prøver å være bevisste på å bygge kompetanse systematisk, både gjennom rekruttering, hvordan vi deler kunnskap internt, og ved å bygge kompetanse på den enkelte skole, sier Nina Merete Vik Christensen, avdelingsleder for PP-tjenesten i Sandefjord, og Tone Holmelin, som inntil nylig har jobbet som PP-rådgiver i kommunen med både syn- og hørselsaker.

Kommunen løser utfordringene uten å ha egen synspedagog. De begynte å bygge opp kompetanse på sansetapområdene lenge før stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO kom i 2019. De deltok i et sansenettverk som ble etablert i samarbeid mellom Statped og alle PP-tjenestene i Vestfold fylke.

– Statped er viktige når vi får saker med problematikk vi ikke har vært borti før. Da er det flott å ha en drøftingspart. Statped har bred og solid erfaring på syn og hørsel, forklarer PP-lederen.

Når de skal ta viktige valg, som eksempelvis hva som er funksjonelle måter å lese på, opplever de at Statped er gode å ha. De er veldig bevisste på når de bruker Statped og når de ikke gjør det. De drøfter gjerne sakene på forhånd for å finne ut om de skal henvise eller ei.

– Kommunen må eie sakene. Det er vi som må gjøre vurderingen av når vi trenger tilførsel av kompetanse, sier PP-lederen.

Viktig samarbeid for å lykkes

Statped har vært en svært viktig samarbeidspart for å lykkes i den kompetanseoppbyggingen som er gjort. Men i mange saker kan det også være en fordel å være generalister:

– Syn er ofte en del av en større problematikk. Da kan vi ha en fordel av å ha bred erfaring fra mange fagområder. Det handler om å se hele barnet, sier hun.
Gode rutiner for samarbeid med både helsestasjoner, skolehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og hjelpemiddelsentral er også avgjørende for å lykkes, mener de.

PP-tjenesten har dreid innsatsen fra individ til system der målet er at også skolene skal bygge og beholde kompetanse på sansetap.

PP-tjenesten har etablerte og gode samhandlingsrutiner med barnehager og skole og rask saksbehandlingstid i alle saker. Det skaper rom for å være en tilgjengelig og fleksibel tjeneste.

Bygg stein for stein

I Ålesund har de løst utfordringene noe annerledes. De har satset på å ansette kjernepersoner med syns- og audiopedagogisk kompetanse. Nettverksarbeid er også der en av suksessfaktorene. Nå deler de kompetanse med nabokommunene.

– Vi har fortsatt mye igjen, men vi er på rett spor. Nøkkelen er å skape forståelse for å bygge kompetanse, sier avdelingsleder og synspedagog i PP-tjenesten, Gry T. Rennan, og synspedagog Marit Herø Ulla i voksenopplæringen.

De er to av tre med synspedagogisk kompetanse i kommunen. I tillegg finnes to audiopedagoger i PP-tjenesten. Forankring i ledelsen er et nøkkelord, mener Marit Herø Ulla. Hun ser viktigheten av en PP-leder med synspedagogisk kompetanse. Når hun holder kurs for andre i nabokommunene, inviterer hun også lederne med. Det bidrar til bredere forståelse, mener hun.

Bygg kompetanse og søk samarbeid!

Ålesund kommune løser mange av de "rene" synssakene selv, men der det er komplekst, har de behov for bistand. De har bygget opp et tett samarbeid med Statped og synes arbeidsfordelingen fungerer godt. De mener kommunene må rigge seg for å bygge opp mer kompetanse på sansetapområdene og bruke Statpeds spisskompetanse der de trenger støtte.

– Utfordringen ligger i å fange opp de som helsevesenet ikke fanger opp. Vi har kurset lærere i hva de skal se etter, eksempelvis hos elever som strever med lesing. Lærere tar kontakt, og vi gir råd, men vi trenger mer ressurser for å følge godt opp, sier Rennan.

Selv om de er bedre rustet enn mange andre kommuner på sansetapområdene, føler de sterkt på at de kommer til kort. Små kommuner er nødt til å søke interkommunalt samarbeid, mener de.

– Vi har kompetansen, men dras mellom mange oppgaver. Vi burde hatt en synspedagog til på barnetrinnet og jobber nå med å øke den synspedagogiske kompetansen til flere PP-rådgivere, sier PP-lederen.

Ble kastet ut i det

Da Moflata skole i Skien fikk tre blinde og en sterkt svaksynt elev, skjønte de at de måtte bygge kompetanse.

– Vi har vokst underveis med oppdraget. Vi kunne ingenting, men tok tak. Vi valgte en positiv tilnærming. Det var viktig å være åpne for å prøve ut ting. De som skulle være tett på, måtte få nok tid og mulighet til å bygge kompetanse, sier rektoren ved barneskolen, Fredrik Mydske Nilsen.

Skolen klarte å finne løsninger innenfor ordinært budsjett uten ekstra tildelinger. Lærere fikk mulighet til å ta studieemner innenfor mobilitet og punktskrift ved NTNU. Oppfølgingen fra Statped har vært viktig for skolen:

Det var mye nytt å sette seg inn i både når det gjaldt utstyr, organisering, pedagogikk, mobilitet og punktskrift. Rådgiverne fra Statped var alltid i forkant. Det opplevdes veldig nyttig, sier rektoren.

Nå går den daglige opplæringen og driften bra, og Statped er bare inne når det er samarbeidsmøter.

En verdi for skolen

Elevene med nedsatt syn har nå tilhørighet i to klasser. En fagarbeider utgjør en viktig ressurs og samarbeider tett med spesialpedagogen som har fått synspedagogisk utdanning. De har organisert samarbeids- og planleggingstid. Spesialpedagogen og fagarbeiderne fungerer også som synstolker. Klasselæreren har også opparbeidet seg god kompetanse og forståelse for synspedagogiske utfordringer.

– Disse elevene utgjør en verdi for skolemiljøet vårt. Skolen skal speile samfunnet, og da blir medborgerskap og inkludering viktig. Blindhet og synsnedsettelse er normalisert blant våre elever, sier rektoren.

Han opplever det som et stort ansvar å klare å fortsette den gode utviklingen. Etter hvert som elevene blir eldre, blir samhandlingen mer digital og sosiale koder mer krevende. Men rektoren tror at de har skapt et godt grunnlag for å lykkes også videre.

Kom tidlig i gang!

Divisjonsdirektør Marit Elin Eide synes eksemplene fra disse kommunene viser godt hvor viktig systematisk kunnskapsdeling og oppbygging av oppdagerkompetanse er.

– Tidlig innsats og planlegging er nøkkelen når en får barn med sansetap. De kommunene som kommer tidlig i gang, er bedre skodd for å lykkes, mener divisjonsdirektøren.

Hun tror ikke det finnes en oppskrift som passer alle. Det er mange faktorer som spiller inn, og som regel må skreddersøm til. Kommunene er ulike. Sansetap er lavfrekvent og krever spisskompetanse. Statped vil derfor ofte være en viktig samarbeidspart for mange kommuner.

Gode innspill

– I dette oppdraget skal vi tydeliggjøre hvordan tjenestekjedene kan se ut. Hvem skal gjøre hva, og hva slags roller har de ulike aktørene rundt barnet? Hva er forventningene? forklarer Eide.

Hun opplever det svært verdifullt å ha fått med representanter fra kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalteren og Kommunenes sentralforbund (KS) med stort engasjement for å løse oppdraget Statped har fått fra Kunnskapsdepartementet. Representantene har pekt på at det å sikre overganger og overlapp fra ulike aktører er en viktig faktor. Likedan at tiltakskjeden må bygge på det som finnes fra før, og at kommunene har et sentralt ansvar når det gjelder koordinering.

– Brukerstemmene har vært viktige for å tydeliggjøre utfordringsbildet. Vi har derfor hatt workshops også med brukerorganisasjoner på både syns- og hørselsfeltet, sier Eide. Det har vært lagt ned et omfattende arbeid i å skaffe et kunnskapsgrunnlag. I løpet av 2024 skal arbeidsgruppen levere svar på oppdraget fra Kunnskapsdepartementet med å avklare ansvar og roller, og tegne opp tjenestekjeder for beste praksis.

Se videointervju med rektor på Moflata skole