Er det noen jeg kan snakke med?
En rapport som utreder muligheter for å inkludere tolk-ledsagertjenester for døvblindfødte. Den gir også et innsiktsfullt bilde av personer med medfødt døvblindhet og deres kommunikasjonsbehov og kommunikasjonsmuligheter.
Personer med døvblindhet har siden 1986 hatt lovfestet rett til tolk-ledsagertjeneste til bruk i dagliglivets gjøremål. Tjenesten brukes imidlertid hovedsakelig av personer med ervervet døvblindhet. Personer med medfødt døvblindhet har bare unntaksvis brukt rettigheten. Som tittelen på denne rapporten antyder – er det fremdeles et misforhold mellom mange av de døvblindfødtes behov for kommunikasjons- og språkmiljø og det som faktisk tilbys dem i vårt samfunn.
Tre deltakere med medfødt døvblindhet har vært med i prosjektet, og de er brukere av veiledningstjenesten ved Regionsenteret for døvblinde, Skådalen kompetansesenter. Pårørende og ansatte der hvor deltakerne bor, arbeider eller går på skole har også deltatt i prosjektet.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NAV Hjelpemiddelsentralene i Akershus og Oslo og Regionsenteret for døvblinde ved Skådalen kompetansesenter (nå Statped).
Rapporten er redigert av Kari Schjøll Brede, Tonhild Strand Hauge og Else Marie Svingen.