NOVA-rapporten "Langt igjen?"
I hvilken grad er mennesker med nedsatt funksjonsevne inkludert i skole og arbeidsliv?
I følge NOVA-rapporten «Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos mennesker med fysiske funksjonsnedsettelse», er det enda en lang vei å gå før vi kan snakke om reell integrering og likeverdige vilkår.
Alle har rett på tilpasset opplæring i klassen, men rapporten viser at omfanget av segregerte undervisningsopplegg er omfattende og har negative konsekvenser på mange områder.
Målet med rapporten er å bidra med ny kunnskap om faktorer som påvirker inkludering av mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse i skole og arbeidsliv. Personer med Cerebral Parese og ryggmargsbrokk utgjør den største delen av utvalget i undersøkelsen.
Rapporten gir en oversikt over skolesituasjonen til barn med fysiske funksjonsnedsettelser, basert på ei spørreundersøkelse blant foreldre. Sentrale tema er trivsel og samarbeid, men også deltaking i sosiale aktiviteter etter skoletid.
Spesialundervisning utenfor klasserommet
En betydelig del av undervisningstilbudet til barn med fysiske funksjonsnedsettelser foregår i form av spesialundervisning utenfor klasserommet. I utvalget deltok 43% av barna i klasserommet. Rundt 20% tilbrakte mindre enn halvparten av tiden sin i klassen, 14% gikk på spesialskole. Blant foreldrene med barn som tilbrakte lite tid i klasserommet, var det liten tro på at barnet deres ville få høyere utdanning. Foreldrene til disse barna hadde flest negative erfaringer. Det gjaldt samarbeidet med skolen, barnets trivsel og barnas skoleprestasjoner.
Med resultatene fra undersøkelsen kan det se ut som at det å ta elevene ut av klassen kan ha flere utilsiktede, negative konsekvenser.
Nedslående tall for yrkesaktivitet blant funksjonshemmede
I rapporten påpeker forfatteren at utdanning er avgjørende for senere utsikter på arbeidsmarkedet, dette gjelder i særlig grad for de med fysisk funksjonsnedsettelse. Derfor spiller skolen en avgjørende rolle for sosial inkludering i voksen alder.
Rapporten dokumenterer også tilknytning til arbeidsmarkedet og utdanning for en gruppe personer med nedsatt fysisk funksjonsevne. Sammenliknet med et tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder, viste det seg at denne gruppa var langt dårligere stilt på arbeidsmarkedet. 36% var yrkesaktive mot 87% i den øvrige befolkningen. Den samme trenden kan en se på inntektsnivået som er omtrent to tredjedeler. Den viktigste årsaken til spriket mellom disse gruppene var et generelt lavt utdanningsnivå i gruppa med funksjonsnedsettelser.
Rapporten er en del av prosjektet «Alle skal med?» og er skrevet av Jon Erik Finnvold. Rapporten er finansiert av Stiftelsen Sophie Minde, Barne-, Ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).