Blinde barn og felles bruk av hender

Aktive og søkende hender er avgjørende for barnets utvikling på mange områder. Barnet får informasjon om temperatur, form og struktur når det fører hendene systematisk over gjenstander. Barnet må også bruke hendene for å lese, skrive punktskrift og tilegne seg annen taktil informasjon. Alt dette fordrer god følsomhet i hender og fingre.

Felles bruk av hender er nyttig for

• felles oppmerksomhet
• kontakt og kommunikasjon
• forklare, forstå og vise gjenstander og aktiviteter
• forklare og forstå ord og begreper
• beskytte under utforsking

Felles oppmerksomhet vil si at voksen og barn har oppmerksomheten rettet mot samme gjenstand, hendelse eller aktivitet. Dette betyr at to eller flere personer deler en opplevelse. Seende barn får som oftest bekreftet felles oppmerksomhet gjennom syn og hørsel samtidig. Et barn som ikke ser, kan få en lignende erfaring gjennom berøring og hørsel. Når vi bruker hendene for å se på ting sammen med barnet, får barnet økt mulighet til å oppleve at vi har felles oppmerksomhet. Initiativet til felles oppmerksomhet ved bruk av hender, kan komme fra den voksne eller fra barnet selv.

Å kunne rette oppmerksomheten mot noe er av stor betydning for læring og hukommelse. Barn som er blinde, kan ha problemer med å vite hvor de skal rette oppmerksomheten fordi de ikke får med seg de meningsbærende holdepunktene i situasjonen. Felles bruk av hender kan bidra til å fange og opprettholde barnets oppmerksomhet i sammenhenger der det strever med å få oversikt og skille viktig fra uviktig. For barn med sterkt nedsatt syn, og særlig for barn med sammensatte vansker, kan det være en stor hjelp å fremheve det som er viktig i situasjonen ved å gjøre det konkret og håndfast.

Eksempel: utforske nye sko
Barnet vil vise de nye skoene hun har fått. Barnet tar den voksnes hånd og legger den lett mot skoene. Den voksne undersøker detaljer på skoene sammen med barnet.

Eksempel: utforske lysestake
Barnet og den voksne skal dekke bordet sammen for å spise lunsj. Den voksne spør om de sammen skal se om det er noe mer på bordet. Barnet finner lysestaken. Hun finner også lyset i staken som hun gir til den voksne. Barnet får dermed ta initiativ og være den som finner noe først og vise dette fram til den voksne. Hun viser fram lysestaken og den voksne tar på den samtidig med henne. De «ser» sammen på lysestaken med hendene og har felles oppmerksomhet om den.

Noen ganger er det hensiktsmessig å bruke hendene sammen for å forklare komplekse gjenstander, aktiviteter eller årsak og virkning. Eksempler på aktiviteter er når barnet lærer å knytte skolisser, skjenke melk i glasset eller å ta på en jakke.

Eksempel: lek med klesklyper
Her er et eksempel på hvordan barn og voksen kan bruke hender sammen når barnet skal forstå komplekse aktiviteter, som for eksempel hvordan en klesklype fungerer.

Den voksne forklarer at de skal ha en lek med klesklyper. Barn og voksen sitter tett sammen på gulvet. Barnet sitter med ryggen inn mot den voksne slik at de har fysisk kontakt. Den voksne holder en klesklype med høyre hånd og et klesplagg med venstre hånd rett foran barnet. Den voksne forklarer hvordan barnet kan holde hendene på oversiden av den voksnes hender. Barnet kjenner hvordan den voksne klemmer sammen klypen og fester den til klesplagget.

Felles bruk av hender kan gi barnet støtte i å forstå ord og begreper.

Eksempel: klesklyper
Bruk av hender sammen med verbal forklaring kan være en god metode både for å hjelpe barnet til å forstå ordene om hvordan klesklypen fungerer, og spesielt begrepene «åpne» og «lukke». Samtidig som barnet og den voksne presser klypen sammen i den ene enden, og kjenner at den åpner seg i motsatt ende, forklarer den voksne begrepene «åpne» og «lukke».

Den voksne kan bruke sine hender til å beskytte barnets hender slik at det blir tryggere å utforske omgivelsene. Dette kan forebygge ubehagelige berøringsopplevelser som i verste fall fører til at barnet vegrer seg mot å bruke hendene til å utforske.

Les mer om felles oppmerksomhet med små barn som er blinde.

Voksen og barn kan bruke hendene sammen på ulike måter, avhengig av målet med aktiviteten.

Felles bruk av hender forutsetter god kommunikasjon, trygghet og tillit mellom barnet og den voksne. De to må ha felles fokus og ro rundt aktiviteten. Ofte vil det ta tid å etablere gode rammer for aktiviteten ved å fange barnets interesse og nysgjerrighet. Det tar også lengre tid når en undersøker med hendene i stedet for å bruke synet. Ved felles bruk av hender som tilnærming vil derfor tilstrekkelig tid til å utforske ha avgjørende betydning for barnets opplevelse og læring.

Når vi vil vise barnet noe, er det ofte lurt å starte med å forberede eller motivere barnet med ord. For eksempel kan den voksne si «Nå vil jeg vise deg en ny lek».

Barn og voksen bør utforske den samme gjenstanden på en måte som gjør at barnet kjenner at de gjør det sammen. Samtidig kan den voksne snakke om hva gjenstanden heter, om sin egen opplevelse eller hva han tror barnet sanser og opplever.

Eksempel: Den voksne viser fram nye sko
Da kan han si «Jeg har fått meg nye sko, jeg. De er uten skolisser. De er ikke laget av skinn, men av et tøystoff. For meg kjennes de myke ut. Vil du se på dem?»

Av og til kan det være ubehagelig å berøre noe som for eksempel er klissete, et levende dyr eller noe veldig varmt eller kaldt. Hvis du er usikker på om barnet opplever det ubehagelig eller skremmende, bør berøringen skje trinn for trinn.

1. Begynn å utforske tingen selv med en hånd.
2. Prøv å få barnet til å legge sin hånd oppå din. Da kan barnet utforske sammen med deg, trekke hånden sin vekk eller skyve din hånd unna og utforske alene. Det bidrar til trygghet og til at barnet selv kan velge hva som kjennes best ut der og da.
3. Du kan så legge begge dine hender på gjenstanden. Motiver barnet til å holde hendene sine på oversiden av dine. Beskriv dine egne opplevelser mens hendene dine beveger seg over gjenstanden. Du blir en reiseleder som leder utforskingen mens barnet er reisefølge som følger med.
4. Når barnets nysgjerrighet og initiativ til å utforske videre er vekket, kan dere bytte roller. Barnet beveger sine hender over gjenstanden, og du holder hendene med en lett berøring på oversiden av barnets hender. Nå er det barnet som styrer tempo og framdrift i utforskningen. Barnet har initiativet og er reiseleder, mens du lar deg lede av barnets hender og har overtatt rollen som reisefølge.

I noen aktiviteter kan det være forstyrrende å bruke hender sammen med barnet:

• Hvis barnet ikke er klar for å bruke hendene sine sammen med annen.
• Hvis barnet føler seg ubekvem med den tette fysiske kontakten.
• Hvis den voksne prøver å styre barnets hender og bevegelsesmønster slik at det hemmer egenkontroll og initiativ. I verste fall kan det bidra til utrygghet.
• Hvis den voksne ikke greier å lytte til barnets initiativ og tempo.
• Når barnet leser punktskrift. Innblanding fra voksen hemmer leseflyten.
• Hvis gjenstanden eller det som undersøkes, er så lite at det ikke blir «plass» til flere hender samtidig.
• Hvis barnet allerede behersker en aktivitet eller ferdighet, med mindre hensikten er å «se på» noe sammen.
• Hvis barnet kan utføre aktiviteten, men trenger tid til å undersøke mer uten medvirkning fra andre.
• Hvis barnet trenger tid og konsentrasjon til å automatisere en ferdighet eller til å finne sitt tempo og framgangsmåte i aktiviteten.