Utredning av lese- og skrivevansker

Vansker med å lese og skrive kan bli oppdaget på ulike alderstrinn og av ulike personer. Ved mistanke om lese- og skrivevansker må eleven utredes av en fagperson med særskilt kompetanse innen lesing, skriving og språk. Det er imidlertid viktig at man ikke venter på en diagnostisk utredning før individuelt tilpassede tiltak iverksettes.

Allerede i barnehagen kan vi oppdage barn som har økt risiko for å utvikle vansker med å lese og skrive. Hvis vi oppdager tidlige risikotegn på dysleksi, må barnehagen sette inn tiltak. Vi må også følge godt med på utviklingen til barnet når det begynner på skolen. Opplæringsloven forplikter skolen til å sette inn tiltak allerede på første trinn hvis elever ikke har forventet progresjon i den tidlige leseopplæringen.

Flere områder må undersøkes når vi utreder en elev som strever med lesing og skriving. God kartlegging er en forutsetning for å velge egnede tiltak.

Hvorfor er det viktig med en grundig utredning?

Gjennom en utredning forsøker vi å fastslå hvor langt en elev er kommet i lese- og skriveutviklingen, avdekke årsakene til at eleven strever og finne ut hvilke tiltak som kan sikre en best mulig utvikling. Det er ulike årsaker til at lesing og skriving kan være utfordrende, og for 3-5 % av elevene i grunnskolen skyldes vanskene dysleksi. Andre forhold som kan påvirke lese- og skriveutviklingen er:

• Språklige ferdigheter
• Konsentrasjon og oppmerksomhet
• Syn eller hørsel
• Generelt evnenivå
• Leseerfaring
• Motivasjon
• Opplæringen som er gitt.

Mange elever har flere vansker samtidig, som for eksempel språkvansker eller ADHD i tillegg til dysleksi. Det er viktig å få et helhetlig bilde av elevens utfordringer og styrker for å kunne velge riktige tiltak, både for å trene på ferdigheter og kompensere for vansker.

Hvem utreder for lese- og skrivevansker?

Dysleksiutredninger blir ofte gjennomført av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller fagpersoner ansatt ved skoler. Det vanligste er at utredningen gjøres av en logoped, spesialpedagog eller psykolog. Også andre fagpersoner kan utrede for dysleksi, så lenge de har relevant utdannelse og erfaring. En forutsetning er at fagpersonen som utreder har inngående kunnskap om typisk og avvikende språk-, lese- og skriveutvikling, dysleksi og andre forhold som kan påvirke utviklingen.

Fagpersonen må ha kompetanse til å gjennomføre testene som tas, tolke testresultatene og se disse i sammenheng med annen kartlegging. De må også ha kompetanse til å anbefale tiltak og tilrettelegging.

I noen tilfeller er elevens utfordringer med lesing og skriving svært omfattende eller del av et komplekst og sammensatt vanskebilde. Statped, BUP eller habiliteringstjenesten kan i så fall være aktuelle instanser for utredning eller bistand til utredning, samt veiledning om tiltak og tilrettelegginger. Det vil ofte være aktuelt med et samarbeid mellom flere ulike instanser når elever opplever særlig komplekse og sammensatte utfordringer.

Hva bør inngå i en dysleksiutredning?

Under en dysleksiutredning gjør vi en grundig kartlegging av elevens ferdigheter i lesing og skriving. Vi undersøker også andre ferdigheter som vi vet er relatert til lesing, og henter inn relevant bakgrunnsinformasjon om eleven. Hva vi gjør i utredningen vil variere, blant annet avhengig av elevens alder og ferdighetsnivå. Følgende elementer vil ofte være del av utredningen:

Leserelaterte ferdigheter

Ulike ferdigheter ligger til grunn for å lære å lese. Det viktigste er å undersøke

• bokstavkunnskap (koblingen lyd-bokstav)
• fonologisk bevissthet (evnen til å lytte ut og manipulere med språklydene)
  • fonemanalyse
  • fonemsyntese
• fonologisk korttidsminne
• arbeidsminne
• benevningshastighet (RAN)

Avkoding

Vi må undersøke eleven sin avkoding på ulike nivåer

• fonologisk lesing (lydering av ord)
• ortografisk lesing (automatisert og umiddelbar avkoding av ord)
• leseflyt i tekst

Lesestrategier

Vi må undersøke hvilke strategier eleven bruker for å avkode tekst og oppfatte og forstå innholdet i det som leses. Det er viktig å avdekke om eleven bruker uheldige strategier. Dette kan for eksempel være at eleven gjetter mye ved lesing eller at eleven leser all tekst på samme måte enten det er skjønnlitteratur eller fag.

Skriving

Vi må undersøke skriveferdighetene både på ordnivå og tekstnivå gjennom

• orddiktat
• analyse av elevens tekstskriving (struktur, formulering, innhold, setningsoppbygging)

Forståelse

Vi må undersøke hvordan eleven forstår tekst og språk gjennom kartlegging av

• leseforståelse
• lytteforståelse
• ord- og begrepsforståelse

Elever som har lite teksterfaring og/eller leseerfaring, kan ha vansker med forståelse som følge av lesevansken sin. Vansker med begrep- eller lytteforståelse kan også være et tegn på at eleven har språkvansker.

Bakgrunnsinformasjon

For å kunne få et helhetlig bilde av eleven er det viktig å samle inn bakgrunnsinformasjon. Det viktigste er å undersøke om

• Eleven har eller har hatt uttalevansker eller språkvansker
• det finnes språkvansker eller dysleksi i nær familie
• syn og hørsel er undersøkt
• skolen eller foreldrene er bekymret for andre forhold (for eksempel språk eller konsentrasjon/oppmerksomhet)
• Eleven har fått god nok opplæring i lesing og skriving