Tilrettelegging og tiltak ved matematikkvansker

For å avhjelpe matematikkangst (ofte kalt matteangst) er trygghet en forutsetning. Vi lærer og fungerer best når vi er trygge. Det er viktig å skape trygghet i elevgruppa, i undervisningssituasjonen, i relasjonen mellom lærer og elev og i eleven selv.

Eksempler på tilrettelegging

• Bruk tid på å bygge relasjon mellom lærer og elev. Dette er avgjørende for elevens forhold til matematikk og for hvordan eleven har det i matematikktimene.
• Involver eleven i tilretteleggingen. Mange elever kan fortelle om hvilke situasjoner som er spesielt vanskelige for dem og har tanker om hva som kan hjelpe. Mange har stor glede av jevnlige korte samtaler med læreren sin. Å høre elevens stemme og ta hensyn til elevens meninger, ønsker og behov er i tråd med Barnekonvensjonen.
• Skap et læringsmiljø hvor elevene er trygge på hverandre og vet at alle er forskjellige, at vi lærer forskjellig og har forskjellige behov. I et slikt læringsmiljø kan elever være muntlig aktive, og de kan tørre å si ifra om at de ikke forstår.
• Gi gode erfaringer med matematikk. For mange elever med matteangst er pugging av regnefakta og undervisning hvor målet er å komme raskt fram til riktig svar, noe som trigger matteangsten. En mer åpen, kreativ, nysgjerrig og utforskende tilnærming til matematikkfaget kan bidra til bedre erfaringer. Det er viktig at elevene opplever at det ikke alltid er viktig å svare raskest, men at man får tid og ro til å tenke seg om når man arbeider med matematikk. Denne tilnærmingen til matematikkfaget følger prinsippene i Fagfornyelsen/LK20(udir.no).
• Legg til rette for mestring og faglig utvikling. Nyere forskning tyder på at matematikkangst reduseres av å bli bedre i matematikk.
• Dynamisk undervisning. Dette er en undervisningsform som blant annet har som mål å styrke elevers bevissthet om egen læring. Undervisningsformen vektlegger samtale og samhandling, og elever arbeider med problemløsning i fellesskap. Dynamisk undervisning kan bidra til å skape et trygt læringsmiljø og å gi gode erfaringer med matematikk. Les mer om dynamisk undervisning på våre nettsider
• Tilrettelegg slik at matematikkangsten i så liten grad som mulig trigges under kartlegginger og prøver. Snakk med eleven om hva som trigger og hva eleven tror vil hjelpe. En kartleggingsform som vi har god erfaring med for elever med matematikkangst, er dynamisk kartlegging. Se dynamisk kartleggingsprøve i matematikk på statped.no.
• Lær elevene å skille mellom matteangst og matematikkvansker. Dersom man har det ene, har man ikke nødvendigvis det andre.
• Motbevis ødeleggende holdninger som at eleven ikke har mattehjerne og at jenter er dårligere i matematikk enn gutter. Det er viktig å hjelpe eleven med å tro på seg selv når det gjelder muligheter til mestring i matematikkfaget.