Når elevmedvirkning blir satt på prøve
I den nye opplæringsloven har elevene fått en tydeligere rett til å medvirke i saker som angår deres skolehverdag og læring. Men hva med elevmedvirkning når eleven kommuniserer på andre måter enn skolen er vant til?
Walter Frøyen
divisjonsdirektør i Statped
Opplæringsloven slår fast at elevene har rett til å ytre meningene sine fritt. De skal bli hørt, og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modning (§ 10-2). Ny lov styrker elevmedvirkningen ved å vektlegge skoledemokrati og elevenes muligheter til å påvirke beslutninger.
Å kunne møte et mangfold av ytringsmåter
Resultatene fra elevundersøkelsen over flere år viser imidlertid at elevene jevnt over ikke opplever tilstrekkelig medvirkning i skolehverdagen.
Hva da med elevmedvirkning når elever i tillegg trenger ekstra tilrettelegging for å kunne sette ord på egne tanker og meninger? Hva med dem som har andre måter å kommunisere på? Klarer vi å forstå dem?
Rapporten «Når elever blir sett på som ressurser» (2023) handler om hvordan elevmedvirkning kan styrkes i norske skoler. Her blir det understreket at elevmedvirkning kan bidra til å fremme elevenes motivasjon, mestring og læring og dermed være nøkkelen til å opplevelsen av tilhørighet i et fellesskap. Rapporten omhandler dessverre i svært liten grad elever med behov for særskilt tilrettelegging. Men den løfter likevel fram at det kreves et spesielt fokus hvis deres stemmer skal bli hørt.
Mitt budskap er at det ikke bare kreves fokus, men også kompetanse.
Økt krav om elevmedvirkning krever økt kompetanse
I Statped erfarer vi hver dag at elever med funksjonsnedsettelser både ønsker og evner å ytre seg om det som angår dem. Forutsetningen er at det blir tilrettelagt for det. Dette krever kanskje bruk av tegnspråktolk eller mikrofonanlegg. Kanskje må informasjon gjøres tilgjengelig i punktskrift eller på andre måter for at blinde og svaksynte skal kunne gjøre seg opp en mening og ta informerte valg.
Hvis eleven har andre måter å kommunisere på enn gjennom tale, vil det være nødvendig å ha kunnskap om alternative kommunikasjonsformer og tilgang på tilrettelagt materiell. Elever med autismespekterforstyrrelser, utviklingshemming, språkvansker eller andre omfattende vansker vil trenge voksne som har kompetanse på å tolke, formidle, lytte og forstå.
For å kunne ytre seg fritt, bli lyttet til og ha innflytelse må eleven være del av et læringsmiljø som er i stand til å fange opp, forstå og ta elevens stemme på alvor. Mange elever med funksjonsnedsettelser vil ikke få realisert sine rettigheter hvis den rette kompetansen ikke er tilgjengelig.
Daglig møter vi i Statped elever med omfattende tilretteleggingsbehov, og vi ser mye godt tilretteleggingsarbeid ute i skolene. Samtidig er vi spente på om den styrkede retten til medvirkning vil gi disse elevene større mulighet for å delta i beslutningsprosesser og påvirke egen skolehverdag.
Å medvirke i eget liv og læring er en grunnleggende rettighet. Skal elever med særskilte tilretteleggingsbehov få styrket sin mulighet for elevmedvirkning, er det ikke tilstrekkelig å henvise til lovparagrafer som gir rett til individuelt tilrettelagt opplæring eller opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Skal den nye loven bli lik for alle, må meningene til elever med særskilte behov bli hørt og tillagt verdi i et demokratisk skolefelleskap. Statped er der for å støtte pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skoler i arbeidet for å gi alle elever en «stemme».
Kronikken ble ført publisert i Nordnorsk debatt 13. februar 2025
Relatert innhold
Hvordan legge til rette for medvirkning?
For elever som har autisme, ADHD eller Tourettes syndrom, er det særlig viktig å finne alternative måter å forstå og ivareta deres …
Kommunikasjon, samspel og deltaking
Barn med nedsett høyrsel er avhengige av at miljøet, og menneska rundt dei, har forståing for og tek omsyn til føresetnadene deira.
Hvordan lytte, når talespråket mangler?
Alle har en rett til å medvirke og bli hørt i det som angår deres hverdag. Men hva når kommunikasjonen foregår på andre måter enn vi er vant …