Hvordan lytte, når talespråket mangler?

Alle har en rett til å medvirke og bli hørt i det som angår deres hverdag. Men hva når kommunikasjonen foregår på andre måter enn vi er vant til? 

For ASK-språklige er det avgjørende å ha en egnet kommunikasjonsform og et nødvendig kommunikasjonshjelpemiddel for å kunne ytre seg, bli forstått og påvirke livssituasjonen sin.

Hva må til?

1. En god kommunikasjonspartner


 
En god kommunikasjonspartner legger til rette for samtaler. De viser positive forventninger, gir tid, lar personen ta initiativ og bruker personens kommunikasjonsformer i samspill. Det kan være tegn-til-tale, taktile tegn eller kommunikasjonsbøker og talemaskiner som inneholder tilstrekkelig vokabular for å samtale om ulike tema. 

ASK-språklige som er på et tidlig språklig utviklingsnivå , , har en kommunikasjonsform som må tolkes. Et kommunikasjonspass beskriver den ASK-språklige sin måte å kommunisere på. Det forklarer hvordan personer i miljøet rundt skal oppfatte, tolke, bekrefte og respondere på personens kommunikasjon. Hensikten er at alle i laget rundt skal forstå personens uttrykk og responderemest mulig likt. Dette vil tydeliggjøre og styrke den ASK-språklige sine uttrykk. I prosessen med å lage et kommunikasjonspass anbefaler vi å bruke Inventory of Potential Communicative Acts (IPCA) som verktøy til å kartlegge kommunikative uttrykk.

2. Legg til rette for samtaler

Det er lettest å få til samtaler når temaet er motiverende og interessant. Som kommunikasjonspartner har du ansvar for at samtalene over tid beveger seg langs disse utviklingslinjene:

3. Skape rom for spontale samtaler

Hverdagssamtaler oppstår i ulike aktiviteter gjennom dagen. Grip sjansen når den byr seg og vær på utkikk etter situasjoner som kan være utgangspunkt for samtaler. For at dette skal være mulig må den ASK-språkliges kommunikasjonsform alltid være tilgjengelig.

4. Planlagte samtaler

Andre samtaler kan være planlagte og ha en bestemt hensikt. Det kan for eksempel være barnesamtaler, utviklingssamtaler, elevundersøkelser, vurderingssamtaler, eller å få frem den ASK-språklige sin stemme i en sakkyndig vurdering eller et vedtak. Det kan også være at hen skal få fortelle meningen sin om et temaopplegg du holder på å planlegge, om innhold i undervisning eller annet den ASK-språklige er opptatt av.

Samtalen kan struktureres og settes inn i bestemte rammer. Eksempelvis kan påstander svares ut med smilefjes, eller oppleste spørsmål med ja eller nei.