Hvordan lytte, når talespråket mangler?
Barn har en rett til å medvirke og bli hørt i det som angår deres hverdag. Men hva når kommunikasjonen foregår på andre måter enn skolen og barnehagen er vant til?
For ASK-språklige er det avgjørende å ha en egnet kommunikasjonsform og et nødvendig kommunikasjonsmiddel for å kunne ytre seg, bli forstått og påvirke livssituasjonen sin.
Hva må til?
1) En god kommunikasjonspartner
En kommunikasjonspartner som legger til rette for samtaler der den ASK-språklige deltar med sin kommunikasjonsform eller sitt kommunikasjonsmiddel. Det kan være bruk av tegn-til-tale, taktile tegn eller med kommunikasjonsbøker og talemaskiner som inneholder tilstrekkelig vokabular for å samtale om ulike tema.
For ASK-språklige som er på et tidlig kommunikativt utviklingstrinn, og ikke kan delta i dialog eller samtale, kan et kommunikasjonspass være et godt alternativ. Dette er en måte å fremstille den ASK-språklige sin måte å kommunisere på. Det forklarer hvordan personer i miljøet rundt skal oppfatte, tolke, bekrefte og respondere på den ASK-språklige sin kommunikasjon. Målet er at alle i laget rundt skal svare personen mest mulig likt. Dette vil tydeliggjøre og styrke den ASK-språklige sine uttrykk. I prosessen med å lage et kommunikasjonspass anbefaler vi å bruke verktøyet som hjelp til å kartlegge kommunikative uttrykk.
2) Legg til rette for samtaler
I begynnelsen kan det være lettest å få til samtaler med en kjent voksen. Etter hvert kan du legge til rette for samtaler med jevnaldrende. Du som voksen kommunikasjonspartner har ansvar for at samtalene over tid beveger seg langs disse utviklingslinjene:
- Fra her og nå – til før og senere
- Fra å benevne handling til aktiv samhandling med spørsmål og kommentarer
- Fra enkel turtaking til mange turer, der ytringene bygger på hverandre
- Fra å samtale rundt den ASK-språklige sitt fokus, til at begge/alle bidrar med sitt
- Fra virkelighet til fantasi og tull og tøys
- Fra at den voksne har mest ansvar – til at ansvaret blir mer delt
3) Skape rom for spontale samtaler
Hverdagssamtaler oppstår i ulike aktiviteter gjennom dagen. Grip sjansen når den byr seg og vær på utkikk etter situasjoner som kan være utgangspunkt for samtaler.
4) Planlagte samtaler
Andre samtaler kan være planlagte og ha en bestemt hensikt. Det kan for eksempel være barnesamtaler, utviklingssamtaler, elevundersøkelser, vurderingssamtaler, eller å få frem den ASK-språklige sin stemme i en sakkyndig vurdering eller et vedtak. Det kan også være at hen skal få fortelle meningen sin om et temaopplegg du holder på å planlegge, om innhold i undervisning eller annet den ASK-språklige er opptatt av.
Samtaler kan også struktureres og settes inn i bestemte rammer. Eksempelvis kan påstander svares ut med smilefjes, eller oppleste spørsmål med ja eller nei.
- Samtalematte er en enkel og visuelt utformet metodikk for å føre en samtale om et på forhånd bestemt tema. Samtalen foregår på en matte som er plassert på et bord. Øverst setter du opp en meningsskala, for eksempel liker, nøytral, liker ikke. Nederst, på midten, plasseres tema for samtalen, for eksempel gjøremål på skolen. På forhånd utarbeider du påstander med grafiske symboler eller skrift som representerer ulike elementer i temaet. Still åpne spørsmål og respekter den ASK-språklige sine svar som en uttalt mening. Metoden kan også brukes og tilpasses påstandene i den ordinære elevundersøkelsen om skolemiljø.
- «Sånn vil jeg ha det» er et støttemateriell for samtale om hvordan eleven vil ha det på skolen og SFO/AKS. For ASK-språklige kan påstandene bli opplest og de kan svare med JA eller NEI. Påstandene kan også tilrettelegges som grafiske symboler og brukes på en samtalematte med en meningsskala for JA, nøytral og NEI.