Hun er opptatt av å skape gode og trygge samarbeidsarenaer for laget rundt barnet. Arenaer som fremmer interesse og entusiasme for skriftspråkstimulerende aktiviteter for barn som har en alvorlig synsnedsettelse eller er blinde.
Skaff deg kunnskap
For mange tar det tid å «eie» ny kunnskap. Hun mener at nøkkelen er å være tett på og fylle på "kunnskapsbanken" i takt med barnets utvikling.
– Barn som ser, blir fra tidlig småbarnsalder eksponert for symboler gjennom synssansen. De får en gryende forståelse av at symboler gir mening. De skjønner tidlig at skrift og bilder er en måte å motta og formidle informasjon på. Barn som ikke ser, får ikke uten videre del i denne første erfaringen med skrift og symboler. Manglende syn bidrar til at barnet trenger hjelp til å forstå sammenhenger i omgivelsene, til å utvikle språket, forstå innhold i begreper og å forstå ulike aspekter ved muntlig og skriftlig kommunikasjon, forklarer den erfarne rådgiveren.
For å kunne tilrettelegge skriftspråkstimulering i barnehagen trenger personalet kunnskap om hvordan nedsatt syn eller blindhet får konsekvenser når barnet skal tilegne seg skriftspråket gjennom andre sanser.
Bruk tid
– Et barn som skal lære punktskrift senere, skal ikke lære et eget skriftspråk, men stimuleres til å bruke en alternativ skriftform. Barnet blir stimulert gjennom å bruke hender og fingre slik at de etter hvert kan søke etter og tolke informasjon som er taktil, forklarer rådgiveren.
Det er en lang prosess fra barnets første tilnærming fram til funksjonell og effektiv lesing av punktskrift. Barnet må stimuleres på mange områder, og over lang tid, før selve lese- og skriveopplæringen kan starte.
Gi gode taktile opplevelser
– En barnehage jeg har jobbet med, hadde et barn som ikke ville bruke hendene sin til å utforske gjenstander og omgivelser. Barnehagen var bekymret for at dette kunne bli en enda større utfordring om de ikke fikk mer kunnskap. Mitt råd var da å jobbe med å gi barnet noen gode taktile opplevelser. Barnehagen tok utgangspunkt i det barnet ville ta på, som vann og taktile bøker, sier Benonisen.
Etter hvert utvidet barnehagen systematisk barnets taktile erfaringer med å kjenne på vann med ulik temperatur, i ulike miljøer og i ulik form. Barnehagen laget også flere taktile bøker som tok utgangspunkt i sanger barnet var glad i, eller opplevelser barnet var opptatt av. Hele personalgruppen ble bevisst på at de måtte la barnet være den som bestemte om det vil kjenne, og i hvilket tempo den taktile utforskingen skulle gå.
– Når barnet fikk erfaring med at taktil informasjon gir mening og gode opplevelser, ble det også nysgjerrig og aktiv i sin taktile utforsking av verden.
Skap inkluderende løsninger
I en annen barnehage gikk det et barn på fire år som skulle lære å skrive punktskrift. Flere av de andre barna rablet ofte brev og beskjeder som de tok med hjem. Barnet som ikke kunne se, ville så gjerne være med på dette. Barnehagen fikk en elektrisk punktskriftmaskin slik at barnet kunne «skrive» ned beskjeder og historier på lik linje med de andre barna. Dermed fikk også dette barnet med seg et ark som var fylt med punktskrift hjem.
– Gleden ved å kunne få lov til å «lateskrive» og fortelle sin historie var stor hos barnet. Det ble etter hvert slik at alle barna ville ha lapper og ark med bokstaver i punktskrift og visuell skrift med seg hjem.
Personalet i disse barnehagene viste en utvikling fra usikkerhet, aktiv søking og motivasjon for å lære mer, til endret innsikt og praksis, forklarer Benonisen.