Konstruert handling
Kunstruert handling er en måte å etterligne hvordan noe gjøres eller hvordan en handling er. Ulike fleksible tegn kan settes sammen til en helhet.
Fleksible tegn
Tegn uten grunnform, kaller vi fleksible tegn. Kjært barn har mange navn.
Fleksible tegn blir også kalt avbildende tegn, proformer, klassifikatoriske tegn mm. Uten grunnform betyr at disse tegnene kan brukes i mange forskjellige sammenhenger og om helt forskjellige saksforhold. Disse tegnene er preget av ikonisitet, det vil si en sterk billedlikhet mellom tegnet og det tegnet viser til eller nettopp avbilder. To tegn, som ser til forveksling helt like ut, vil i hver sin kontekst kunne bety helt forskjellige ting. Fleksible tegn tilfører mer fortettet informasjon i ett og samme uttrykk.
Fleksible tegn er en stor gruppe tegn med tre undergrupper: Erstatter, skisserer og håndterer. Skisserere har undergrupper som: omriss, størrelse og bane. Erstattere har undergrupper som hel gjenstand eller del av gjenstand. Håndterere har undergrupper som hel konstruert handling, redusert konstruert handling og subtil konstruert handling.
Fleksible tegn kan endres på mange måter, alt etter hva tegnet formidler. Endringene skjer ved glidende overganger av ikoniske, det vil si ikoniske prinsipper. Ved å gjøre små eller store endringer i tegnets manuelle deler, mimikken og/eller den orale komponenten, kan meningen nyanseres på flere måter. Slik kan vi få frem informasjon om varighet, lengde, intensitet, størrelse, form, bane, holdninger og vurderinger. Vi kaller slike endringer med samlebetegnelse gradering. I andre teoretiske tilnærminger blir dette kalt tegnendring, tegnmodifikasjon mm.
Hel konstruert handling
Hel konstruert handling er uttrykk hvor vi etterlikner hvordan noe gjøres eller som navnet sier, hvordan en handling er, hvordan noe håndteres.
Hovedregelen er at en hel konstruert handling utføres uten blikk-kontakt med mottaker, har endret mimikk, kropps- og hode-posituren. En regel har ofte unntak. Dem skal vi komme tilbake til om litt.
Først vil vi minne om at når vi snakker med noen, har vi et ståsted og et perspektiv gitt av situasjonen, ofte kalt fortellerståstedet eller fortellerperspektivet. Når vi vil fortelle om hva vi selv eller andre har gjort, gjør eller skal gjøre, kan vi velg den aktuelle referentens ståsted og perspektiv, og fortelle som om vi er denne referenten.
Da lager vi en hel konstruert handling. Nå kan vi gå over til første unntak fra hovedregelen, redusert konstruert handling.
Redusert konstruert handling
Redusert konstruert handling, kalles også delvis konstruert handling. Når vi bruker en konstruert handling, kan vi få behov for å gi informasjon så den vi snakker med bedre kan skjønne det vi om litt vil fortelle.
Da har vi to valg. Vi kan gå tilbake til fortellerståstedet og -perspektivet og gi den nye informasjonen fra dette ståstedet. Men vi kan også forbli i den konstruerte handlingen ved å beholde kroppsposituren, mimikken og andre signal vi bruker for å gi uttrykk for den aktuelle referenten.
Samtidig kan vi opprette blikk-kontakt med mottaker og gi den nødvendige informasjonen for å skjønne resten av fortellingen. Blikk-kontakt er hovedkjennetegnet på fortellerståstedet og fortellerperspektivet.
Vi gir nå informasjon fra to ståsted og to perspektiv samtidig, altså simultant. Denne måten å snakke på, kaller vi en redusert eller en delvis konstruert handling.
Når vi er ferdige med å si fortellerkommentaren vår, kan vi vende tilbake til den hele konstruerte handlingen og fortsette fortellingen.
Subtil konstruert handling
Subtil konstruert handling er i tegnspråklitteraturen definert på litt forskjellige måter. Her vil vi nøye oss med å si at de er en hel konstruert handling omgitt av faste tegn før og etter.
Dette kan gi den konstruerte handlingen relativt kort varighet. Fordi den varer kort, blir ikke alle kjennetegnene til en konstruert handling like tydelig uttrykt.
Endring av blikkretning, mimikk, hode- og kroppspositur, blir ikke alltid like markert eller oppfattet. De er bare så vidt til stede, de er der på en subtil måte. Likevel gir de liv og dynamikk i det som sies og er uttrykk for en rik og nyansert språkbruk.
Slike subtile konstruerte handlinger kan nok av og til faktisk vare lenge, det vil si over flere fraser av tegn. Vil du lese mer om dette, kan se på artikkelen til Cormier, Smith og Zwets (2013).
Tekst
-
Leddrekkefølgen På norsk tegnspråk vil fortid-, nåtid- eller fremtidsmarkeringen i hovedsak ikke ligge i verbet, slik som i mange andre språk.
-
Pek og retning i tekstbinding Hvilken rekkefølge som informasjonsdelene skal ha, kommer an på hva en vil fremheve eller hvordan konteksten er.
-
Bøyer Bøyer er et tegn i passiv hånd som holder fast et tema som alt det som uttrykkes med den aktive hånden relateres til.
-
Starte og avslutte en samtale Hvordan man signaliserer start og hvordan man avslutter en samtale på norsk tegnspråk.