Samiske barn må kunne bruke hjertespråket sitt
På samefolkets dag bør vi ikke bare feire en stolt historie. Vi bør også forplikte oss til et felles ansvar: Å sikre at samiske barn og elever – også de som trenger ekstra støtte – får opplæringen, forståelsen og tryggheten til å kunne bruke hjertespråket sitt.
Ellen-Marit Oskal Gaup
avdelingsleder i Statped
Kristin Fastvold
divisjonsdirektør i Statped
Stortingsmelding 17 (2024–2025) slår fast at til tross for en økning av elever med opplæring på samisk, er det mange samiske barn som ikke får tilstrekkelig opplæring på sitt eget språk.
Samiske barn og elever med behov for spesialpedagogisk støtte er i en ekstra utsatt situasjon. Statped opplever nå en økning i antall henvendelser på det samiske området.
På samefolkets dag 6. februar er det grunn til å minne om at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for at egen kultur, eget språk og egen identitet har en naturlig plass i samfunnet.
Til tross for den økte etterspørselen etter samisk opplæringstilbud har utviklingen av samiskspråklige opplæringsarenaer ikke økt tilsvarende, og mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen.
Mangelen på samiskspråklige spesialpedagoger og tilpasset kompetanse gjør at disse barna i større grad risikerer å få feil eller utilstrekkelig hjelp.
Disse barna får da ofte en dobbel utfordring: De strever faglig, samtidig som mangel på språkmiljø og tilrettelegging for samisk språk gjør læringssituasjonen ekstra krevende.
Meldingen peker også på et strukturelt problem som forsterker denne sårbarheten: Den store mangelen på samiskspråklige lærere, kombinert med at mange ungdommer velger bort samisk i videregående.
Dette fører til færre studenter i samiske lærerutdanninger og reduserer hele utdanningssystemets evne til å gi et godt pedagogisk tilbud på elevenes morsmål. For barn med særskilte behov kan dette i ytterste konsekvens bety at de ikke får undervisning de forstår – verken faglig eller språklig.
Språk er nøkkel til identitet og trygghet
For samiske barn er språket mer enn et verktøy; det er en nøkkel til identitet, tilhørighet og trygghet. Å bli kartlagt og fulgt opp på eget hjertespråk gir økt forståelse og bedre læringsutbytte.
Når denne muligheten mangler, øker risikoen for utenforskap, misforståelser og feiltilpasning i det spesialpedagogiske arbeidet.
Statped støtter
Statpeds rolle er å støtte kommunene i dette arbeidet. Det samiske er et særlig innsatsområde i Statped. Vi har en samisk avdeling, SEAD, som bistår kommuner og fylkeskommuner.
På den måten har de samisk og spesialpedagogisk kompetanse tilgjengelig og kan ha bedre forutsetninger for å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud i tråd med kravene i barnehageloven og opplæringsloven. Dette gir kommunene en tydelig samarbeidspartner – og barna et tryggere lag rundt seg.
Men for å lykkes, kreves det systematisk satsing og lagarbeid. Det er behov for et løft for å sikre gode vilkår for samiske barn og elever. Det trengs
- flere lærere med samisk språk- og kulturkompetanse
- flere spesialpedagoger som kan gi kvalifisert støtte på samisk
- målrettede tiltak som styrker rekrutteringen til lærer- og spesialpedagogutdanningene
- et utdanningssystem som legger bedre til rette for at barn kan bruke morsmålet sitt – hver dag
På samefolkets dag bør vi derfor ikke bare feire en stolt historie. Vi bør også forplikte oss til et felles ansvar: Å sikre at samiske barn og elever – også de som trenger ekstra støtte – får opplæringen, forståelsen og tryggheten til å kunne bruke hjertespråket sitt.
Kronikken ble først publisert i Ságat 5. februar 2026.
Relaterte artikler
Sámegiella
Sámi mánáin ja ohppiin geain lea dárbu erenoamáš heivehuvvon oahpahussii lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusfálaldaga mii vuhtiiváldá sihke …
Sáme
Sáme mánájn ja oahppijn gænna li dárbo sierra hiebadibmáj le rievtesvuohta oahppofálaldahkaj mij vielet gielav ja kultuvrav.
Saemien
Saemien maanah jïh learohkh mah sjïere sjïehteladtemem daarpesjieh, reaktam lïerehtimmiefaalenassese utnieh mij dovne gïelem jïh kultuvrem …