Viser 1361–1370 av 2460 treff.
Utvikling av talespråk hos døve og sterkt tunghørte
...lever i en «hørende-snakkende» verden. Det er påfallende stor variasjon blant hørselshemmede barn, med og uten CI, både i talespråklige og i tegnspråklige miljøer, når det gjelder utvikling av talespråk ...Kontrastsyn
...konsekvensene av redusert kontrastsyn. Den gir også råd om hvordan du kan legge til rette slik at elever med redusert kontrastfølsomhet får utnyttet synet sitt best mulig.Beskrivelse av Startmeny og oppgavelinje
...får du en beskrivelse av hvordan startmenyen og oppgavelinjen fungerer, og hvordan du kan navigere med hurtigtaster.Tiltak
...ikke planlegge tilvenning av noe som er vanskelig. Snakk med barnet og med nærpersoner, og skaff informasjon om hvordan sansene til hvert barn med autismespekterforstyrrelser fungerer i ulike situasjoner ...Lek og livsutfoldelse
Livsutfoldelse gjennom lek er en viktig del av hverdagen for alle barn. Lystbetonte aktiviteter sammen med andre mennesker kan gi mange og varierte sanseinntrykk og opplevelser, og kan bidra til motivasjon ...Alternativ og supplerende kommunikasjon og spill
Mange barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bruker alternative betjeningsmåter for å styre spill på for eksempel PC eller nettbrett. På spillarenaen vil elever som bruker ASK ...Interesser og motivasjon
Mange elever med særskilte behov for tilrettelegging har få mestringsopplevelser forbundet med skolen. Når du tar utgangspunkt i styrkene og interessene til eleven, slik som spill, vil du kunne planlegge ...Dysleksi
Elever med dysleksi kan bruke lang tid og mye krefter på å avkode en tekst. Ofte vil de også lese feil eller gjette på ord i teksten. Dette kan føre til at de ikke får med seg innholdet eller misforstår ...Halvfet tekst
...være nyttig at denne funksjonen også gir fetere skrift på skjermtastaturet. Med Halvfet tekst vil enkelte kunne klarer seg med mindre tekststørrelse. Merk: Halvfet tekst kan også slås på under Innstillinger ...Bevegelighet og tøying
Elever med synsnedsettelser kan få muskelspenninger i store deler av kroppen. De beveger seg ofte med “bremsene på” da de mangler oversikt over omgivelsene. De har derfor ekstra behov for bevegelighetstrening ...