Viser 921–930 av 3226 treff.
Lese og skrivevansker
...vansker med avkoding selv om lytteforståelsen er god. Dette kjennetegner særlig dyslektikere. Andre elever leser teknisk bra, men får ikke med seg innholdet i det de leser. Dette er typisk for elever med språkvansker ...Lek og bevegelse
...stimulere barn til lek og bevegelse. Heftet vil også være nyttig for fagfolk og studenter. Synsopplevelsen stimulerer til bevegelse helt fra spedbarnsalderen. Når synssansen ikke er god nok som motivasjonskilde ...Verb- og setningstesten (VOST)
...produsere og forstå verb og setninger. Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker som rammer akutt etter en ervervet hjerneskade. Årsaken er vanligvis hjerneslag, men svulster eller hodeskader i forbindelse ...Hørselshemning og opplæring
...kunnskapsutvikling og kunnskapsbehov i Norge. Rapporten omtaler et utvalg av publiserte arbeider innen fagområdet hørsel hentet fra referee-baserte tidsskrifter, vitenskapelige monografier og forskningsrapporter i perioden ...Deltagelses- og opplevelsesplaner
En deltagelse og opplevelsesplan (DOP) er et hjelpemiddel for å skape godt livsinnhold for voksne mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser. Deltakelses og opplevelsesplanen retter søkelyset mot to ...Synstap og søvn
Hørsel og fysisk tilrettelegging
...e-læringskurs i 4 moduler, med en eller flere videoer i hver modul. Hensikten med kurset er å skape en forståelse for de behov en hørselshemmet har for fysisk, teknisk og pedagogisk tilrettelegging i hverdagen ...Synstap og spising
Råd når blinde og sterkt svaksynte barn har problemer med å spise. For noen kan enkel tilrettelegging gjøre måltidene til en positiv opplevelse. For andre er vanskene så omfattende at det er behov for ...Hørsel – språk og kommunikasjon
I løpet av en toårsperiode har det blitt produsert en rekke artikler og tekster ved kompetansesentrene for hørsel. Et utvalg av disse er her samlet mellom to permer. Artiklene gir et speilbilde av det ...Etterklangstid og flutterekko
Det kan være dårlige lydforhold i rom der store, harde flater er plassert rett mot hverandre, eksempelvis store vinduer på den ene siden, og en stor vindusflate mot et fellesrom eller korridor på den andre ...