Sosiale medier skaper barrierer og inkluderer

Forskning viser at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan oppleve sosiale medier som en ekskluderingsarena. Samtidig viser den at disse mediene også kan være arenaer for sosialt samhold og etablering av vennskap. Skolen er en viktig arena som rollemodell for det sosiale livet som leves før og etter skoletid.

Portrett av Walter Frøyen, divisjonsdirektør i Statped

Walter Frøyen

Kronikkforfatter

divisjonsdirektør i Statped

I debatten om sosiale medier mangler ofte stemmene til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Går vi til forskningen som finnes, viser den både oppsider og nedsider.

La oss starte med nedsidene. Selv om forskningen ikke er entydig, tegner det seg likevel et klart bilde av at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan være særlig sårbare for de negative sidene ved sosiale medier.

Manglende universell utforming skaper barrierer

Mangel på universell utforming av løsningene som tilbys, skaper barrierer som spesielt treffer barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette er barrierer som gjør at innhold og funksjonalitet ikke blir tilgjengelig. Dette kan i siste instans innebære en demokratiutfordring. Krav til universell utforming er lovregulert og skal forplikte.

Mer utsatt for mobbing og hatefulle ytringer

I sin rapport fra 2024 peker SAFO på at personer med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for hatefulle ytringer på nett enn den øvrige befolkningen.

Også kartlegginger gjennomført av Unge funksjonshemmede viser at barn og unge med funksjonsnedsettelser i større grad enn andre risikerer uønsket digital oppførsel og oppmerksomhet.

Negative konsekvenser for den enkelte

Et dypdykk i elevundersøkelsen, gjort av NTNU Samfunnsforskning i 2024, løfter fram at det ikke nødvendigvis er sosiale medier som skaper utenforskap. Mye tyder på at utenforskapet i sosiale medier er en forlengelse, og i visse tilfeller en forsterkning, av det utenforskapet barn og unge opplever i det virkelige liv. Undersøkelsen peker samtidig på at det som skjer på nett, kan påvirke elevens trivsel og motivasjon på skolen. Forskerne mener skolens tiltak for å forebygge ekskluderende praksiser i sosiale medier, er få og gjerne reaktive. Det blir etterlyst en mer proaktiv og systematisk tilnærming. Skolen må tilpasse seg den nye virkeligheten for å fremme et trygt og godt skolemiljø.

Også en inkluderingsarena

Skjermbrukutvalget slår fast at for barn og unge med funksjonsnedsettelser, kan det sosiale digitale livet være en nødvendighet. Vi må selvsagt ikke tolke utsagnet dithen at (enkelte) funksjonsnedsettelser gjør det umulig å delta i fysiske sosiale felleskap. Mye har sviktet i samfunnet rundt hvis en funksjonsnedsettelse gjør at livet må leves virtuelt.

Men utsagnet setter oss på sporet av hvor avgjørende viktige sosiale medier er for mange. De kan bidra til sosialisering og vennskap, meningsutveksling, læring og underholdning. Unge tegnspråkbrukere møter andre tegnspråkbrukere digitalt, og de utveksler erfaringer. Vi har hørt historien til Mats Steen med Ducen muskelsykdom, som hadde et rikt sosialt liv i spill (filmen Ibelin). Eksemplene er mange. Vi må ha tro på at synliggjøring i sosiale medier vil kunne fremme gode holdninger til funksjonsmangfoldet som finnes.

Og det handler kanskje først og fremst om holdninger. Når elevene blir spurt, sier de at skolen ikke bare må vektlegge skolefaglige prestasjoner. For å sikre et trygt og inkluderende miljø, må skolen i tillegg ta hensyn til elevenes sosiale liv, særlig den innflytelsen sosiale medier har. Dette krever en kollektiv innsats fra skolen, samfunnet og elevene sjøl.

Forskingen forteller oss at barn og unge med funksjonsnedsettelser er mer sårbare for utestengelse og mobbing i sosiale medier. Samtidig viser den oss at godt inkluderingsarbeid i det virkelige liv kan virke positivt inn på erfaringene i den digitale verden.

Statpeds rolle

Statpeds rolle i denne sammenhengen kan være å støtte pedagogisk-psykologisk tjeneste (PTT) og skoler i arbeidet med å skape inkluderende læringsfelleskap slik at elever med særskilte opplæringsbehov opplever trivsel, trygghet og tilhørighet i skolehverdagen. Målet må være å styrke innsatsen for å skape gode felleskap, der vi erkjenner at sosiale medier inngår som en viktig del av helheten.

Kronikken ble først publisert i iTromsø 29. april 2025.