Hvordan oppdage sosiale og emosjonelle vansker?
Barn og elever kan oppleve sosiale og emosjonelle endringer etter en ervervet hjerneskade. For å sette i gang gode tiltak er det viktig å kartlegge hva som er utfordrende.
De sosiale nettverkene til barn og unge er viktige for all læring og utvikling. Når barn og unge med ervervet hjerneskade vender tilbake til barnehage og skole er det viktig å tidlig legge til rette for sosial deltakelse.
Det kan skape mye frustrasjon og sinne dersom du ikke får til aktiviteter du mestret tidligere, eller det søsken og medelever klarer. Noen kjenner kanskje ikke seg selv helt igjen. Endringene etter en hjerneskade kan derfor utløse en sorgreaksjon. Det kan også føre til redsel, bekymring og nedstemthet.
Å kjenne på slike følelser vil påvirke elevens adferd. I tillegg vil følgene av skaden kunne påvirke elevens sosiale ferdigheter. For noen kan det å delta i sosiale aktiviteter, å etablere og stå i sosiale relasjoner være vanskelig.
Sosiale og emosjonelle vansker kan vise seg som vansker med å
- få med seg nødvendig informasjon
- forstå andres perspektiv
- forstå konsekvenser av handlinger
- tilpasse adferden til ulike situasjoner
- regulere følelser og handlinger
- forstå og tolke abstrakt språk (for eksempel metaforer, humor og ironi)
Sosiale vansker kan være til stede umiddelbart etter skaden, eller oppstå senere ettersom kravene fra omgivelsene øker. Det er ikke uvanlig at det dukker opp nye utfordringer i takt med at eleven blir eldre.
Ungdomsårene kan for mange være den mest utfordrende tiden fordi eleven får økt innsikt i egne utfordringer, i tillegg til at det skjer en omfattende og ofte utfordrende utvikling for alle ungdommer.
Tips til ressurser for å snakke med barn og unge om følelser
Følelseskompasset.no
veiviser for å lære om, forstå og jobbe med egne følelser.
Alfred og skyggen (youtube)
filmserie for barn om uglen Alfred, og det å være redd, om følelser, ensomhet og selvkritikk.
Drage i magen (podcast)
podkastserie og samtalemateriale til bruk i barnehage om hvilke følelser barn kan ha gjennom en vanlig dag, og hvordan vi kan hjelpe dem med disse følelsene.
Kartlegging
For å kunne tilrettelegge og sette i gang gode tiltak er det viktig å kartlegge sosiale ferdigheter for å forstå barnets eller elevens reaksjoner i ulike kontekster. Når du vet noe om årsaken bak atferden vil du kunne skreddersy tiltak tilpasset den enkeltes behov.
Kartlegging krever et samarbeid med foreldre. Barnehagen, skolen og PPT kan benytte ulike kartleggingsverktøy og ressurser for å kartlegge emosjonell og sosial fungering hos barn og elever. Forslag til kartleggingsverktøy finner du nederst i artikkelen.
For å kartlegge emosjonell og sosial fungering hos barn og elever med ervervet hjerneskade er det viktig å vite noe om kognitive fungering. Dette er nødvendig for å vite hvordan kartleggingen skal kunne gjennomføres, hvilket nivå kartleggingen skal være på og ikke minst for å forstå hva som er den underliggende årsaken til utfordringene.
Når du skal kartlegge et barn eller en elev med en ervervet hjerneskade er det viktig å være oppmerksom på at:
- Kognitive vansker som eksekutive vansker kan i seg selv føre både til emosjonelle vansker og utfordringer med sosialt samspill. For eksempel kan det å ha vansker med selvregulering stadig føre til misforståelser og konflikter.
- Etter en ervervet hjerneskade er det en høyere risiko for å utvikle emosjonelle vansker som for eksempel symptomer på angst og depresjon. Det kan være grunnet de fysiologiske endringene i hjernen, og det kan være et resultat av det å leve med kognitive og fysiske utfordringer.
- Barn og elever med kommunikasjonsvansker, som ikke kan gi uttrykk for egne følelser eller forstå hva som blir sagt, kan lettere misforstå og havne i konflikt med andre.
Tips til kartleggingsverktøy
- Aktivitetsskjema (barnehageforum.no)
- Fokus på tidlig innsats (acm1.no)
- Foreldrerapporteringsskjema, CDI 0-3 år (mb-cdi.stanford.edu)
- CFCS – foreldrerapport 2-12 år (siv.no)