Hvordan styrke sosiale ferdigheter hos barn og unge

Noen barn og unge trenger ekstra støtte for å utvikle sosial kompetanse, og kan ha nytte av veiledning for å tolke samspill, regler og forventninger i sosiale settinger.

Sist oppdatert: 11. February 2026 07:52

Tema:

ADHD, Autisme, Nevroutviklingsforstyrrelser, Tourettes

Sosial kompetanse handler om evnen til å fungere godt sammen med andre. For å oppnå sosial kompetanse trenger man et sett av sosiale ferdigheter, som å vente på tur, forstå andres følelser og samarbeide i lek og læring. Sosiale ferdigheter utvikles i relasjoner med andre, og øves på i lek, læringsaktiviteter og vennskap.

En måte å jobbe med sosiale ferdigheter på, er å ta utgangspunkt i fem ferdighetsnivåer. Disse områdene kan regnes som byggesteiner i begrepet og dekker noen av de viktigste sosiale ferdighetene som vi benytter i samhandling.

VOKSENSTØTTE: Utvikling av sosiale ferdigheter krever trygge rammer og voksne som støtter barnet ut fra deres behov og nivå.

Sosial kompetanse

Empati er evnen til å leve seg inn i andres situasjon, forstå andres tanker og følelser, vise følelser, ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk. Empati er situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og læres. Man må først forstå seg selv før en kan begynne å sette seg inn i hvordan andre har det. Empati utvikles best når barnet har trygge voksne rundt seg og får hjelp til å forstå følelser.
Samarbeid innebærer å dele, hjelpe hverandre og å være gjensidig avhengig av hverandre. En annen viktig side med samarbeid er å kunne følge regler og beskjeder. Det handler også om å ta hensyn til andre og bidra i fellesskapet. For å kunne delta i et lag må en ha hatt erfaring med å delta i samarbeid. For å mestre samarbeid må barn få erfaringer med å være en del av et felleskap der de opplever at de får bidra og får støtte.
Positiv selvhevdelse er å uttrykke egne meninger og rettigheter på en god måte. Det innebærer å be om hjelp, inkludere andre, håndtere urettferdighet, stå imot gruppepress og sette grenser. Barn trenger trygge voksne som modellerer og bekrefter slike handlinger.
Selvkontroll er evnen til å forstå og gjenkjenne egne behov, regulere følelser, tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det innebærer å vente på tur, kontrollere ord og handlinger, uttrykke følelser passende, utsette behov, følge regler og håndtere konflikter godt. Bevissthet om egne følelser er sentralt.
Ansvarlighet handler om å gradvis utvikle evnen til å utføre oppgaver, holde avtaler og ta hensyn til egne og andres eiendeler og arbeid. Dette er sammensatte ferdigheter som krever støtte, øvelse og tid. Barn lærer ansvar gjennom medbestemmelse, tydelige rammer og ved å erfare naturlige konsekvenser – alt tilpasset deres utviklingsnivå og forutsetninger.

Voksenstøtte og trinnvis læring av sosiale ferdigheter

Sosial kompetanse utvikles i samspill med andre, men for noen barn er det sosiale vanskelig og de trenger hjelp for å utvikle sosiale ferdigheter. Utvikling av sosiale ferdigheter krever trygge rammer og voksne som støtter barnet ut fra deres behov og nivå. De voksne må hjelpe til med å skape gode, samspillsopplevelser, og legge til rette for systematisk øvelse på faktorene nevnt ovenfor. Tiltak må tilpasses riktig nivå. Ofte starter man med å forstå egne følelser før man øver på empati og det å forstå andre.

Sosiale ferdigheter læres trinnvis gjennom observasjon, modellering, øvelse og tilbakemeldinger. Læreren og andre voksne kan jobbe med sosiale ferdigheter ved å introdusere og konkretisere ferdigheten, vise hvorfor den er viktig og modellere den. Eleven bør få øve seg i trygge omgivelser, og øve på sosiale ferdigheter i sosiale situasjoner. Refleksjon over egne erfaringer styrker læringen, for eksempel gjennom samtaler i samlingsstund eller tegning og gjenfortelling.

Lytt til eleven

For å utvikle sosiale ferdigheter må man jobbe systematisk og velge ut konkrete områder for øving. Kartlegging er viktig for å forstå hva barnet trenger hjelp til, og innsatsen må tilpasses barnets nivå.

De sosiale ferdighetene det fokuseres på, bør gi mening og ha sosial og faglig relevans for eleven. Det er også viktig å lytte til elevens forslag og ta hensyn til det jevnaldergruppen er opptatt av. Opptrening av sosiale ferdigheter er en prosess som skjer over tid. Gjennom gjentatte positive opplevelser, anerkjennelse og trygg veiledning, får barnet øve på og utvikle disse ferdighetene. Når barnet opplever at det blir en viktig del av et fellesskap – at det trengs, hører til og bidrar – blir de sosiale ferdighetene mer meningsfulle og lettere å ta i bruk.

Hovedprinsipper for formidling av sosial kompetanse:

Uskrevne sosiale regler blir gjort tydelige.
Vær barnet/elevens sosiale tolk. Sett ord på det som skjer i situasjonen, hjelp barnet å forstå andres reaksjoner og vis hva som er passende å gjøre.
Fremhev det mest vesentlige, og lær eleven å tolke situasjonen.
Tydeliggjør forventninger i ulike sammenhenger.
Modellering og læring fungerer best i rolige, oversiktlige situasjoner.
Noen elever er avhengig av å øve på den sosiale ferdigheten før den prøves i naturlige situasjoner.
Gi sosial opplæring i mest mulig realistiske situasjoner.
Bygg samvær med andre på elevens interesser og ferdigheter.
Hjelp eleven med å få oversikt over dagen og være forberedt på overganger og utfordrende situasjoner.
Skap korte og gode samspillsopplevelser som gir glede for eleven.
De voksne må være med og støtte i samspillet.

Usikker på noe?

Statpeds spør oss-tjeneste er et lavterskeltilbud for deg som trenger råd om spesialpedagogikk. Vi snakker mest med folk i PP-tjenesten, men barnehager, skoler og andre kan også ta kontakt. Er du foresatt og lurer på hvordan støttesystemet fungerer, hjelper vi deg gjerne.

Spør oss