Matematikkvansker som diagnoser
ICD-10 er den mest brukte diagnosemanualen i Norge. Her omtales matematikkvansker som en «spesifikk forstyrrelse i regneferdighet».
En mer oppdatert beskrivelse av matematikkvansker er å finne i den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 (2013). Her har spesifikke lærevansker i matematikk fått betegnelsen «Specific Learning Disorder with Impairment in Mathematics» og defineres som vansker med tallforståelse, automatisering av tallfakta, presise utregninger og aritmetisk resonnering. Begrepet «Developmental Dyscalculia» introduseres i DSM-5 som en betegnelse på vansker med de første tre av de fire delferdighetene.
Diagnosemanual ICD-11 (Verdens helseorganisasjon) ble vedtatt i 2019 og trådte i kraft internasjonalt 1. januar 2022. Denne er ennå ikke oversatt til norsk. I ICD-11 finner vi to diagnoser som omhandler matematikkvansker. Den ene beskriver en lærevanske som stemmer godt overens med diagnosen i DSM-5 og kalles «Developmental learning disorder with impairment in mathematics». Spesifikke matematikkvansker karakteriseres som betydelige og vedvarende vansker med matematiske ferdigheter som tallforståelse, automatiserte regneferdigheter, nøyaktige beregninger og matematisk resonnering. Matematikk- og regneferdighetene er betydelig svakere enn forventet ut ifra personens alder og utviklingsnivå, og fører til betydelige utfordringer med akademisk opplæring og/eller yrkesutøvelse. Matematikkvanskene skal ikke kunne forklares som en følge av generelle lærevansker, sansetap (syn eller hørsel), nevrologiske forstyrrelser, mangelfull opplæring, manglende språkferdigheter på opplæringsspråket eller psykososiale belastninger.»
(ICD-11: 6A03.2 Developmental learning disorder with impairment in mathematics – Statpeds oversettelse)
ICD-11 gir begrepet dyskalkuli ny mening
ICD-11s beskrivelse av utviklingsmessige matematikkvansker (kalt spesifikke matematikkvansker i Statpeds oversettelse) stemmer godt overens med beskrivelsen av spesifikke matematikkvansker i DSM-5. ICD-11 har imidlertid introdusert et tydelig skifte i begrepsbruk.
I den nye diagnosemanualen brukes begrepet “Dyscalculia” om matematikkvansker som har oppstått som følge av en ervervet hjerneskade. Det står særlig spesifisert at individer som får denne diagnosen, tidligere skal ha hatt normale matematiske ferdigheter:
Dyscalculia» beskriver en ervervet hjerneskade, der evnen til å utføre enkle matematiske beregninger har blitt svekket og ikke lenger er i samsvar med personens generelle intellektuelle funksjonsnivå. Vansken har oppstått som følge av et slag eller annen skade på hjernen til et individ som tidligere hadde utviklet disse ferdighetene.» (ICD-11: MB4B.5 Dyscalculia – Statpeds oversettelse)
De to diagnosene «Developmental learning disorder with impairment in Mathematics» og «Dyscalculia» blir dermed gjensidig utelukkende.
ICD-11 er foreløpig ikke oversatt til norsk, og vi vet ikke hvilke begreper som vil bli brukt i oversettelsen. Ulike fagmiljøer bruker varierende begrepsbruk på den medfødte vansken som beskrives i Developmental learning disorder with impairment in mathematics . Noen betegner den utviklingsmessige vansken med begrepet dyskalkuli.
Statped anbefaler at betegnelsen «dyskalkuli» brukes slik den beskrives i ICD-11. Vi anbefaler at betegnelsen «spesifikke matematikkvansker» brukes når lærevansken forklares med en utviklingsmessig lærevanske i henhold til ICD-11.
Relatert innhold
Bruk av materiell, utstyr og leker i matematisk utforskning
Mye av utstyret som allerede fins i barnehager og skoler kan brukes til matematisk utforskning og aktivitet.
Tidlig innsats i matematikk
Tidlig innsats handler om å skape gode miljøer der alle barn får erfaringer med matematikk gjennom lek, utforsking og hverdagslige …
Hvordan hjelper du elever med matematikkangst?
Forståelse for matematikkangst gjør deg bedre i stand til å skape trygghet, vekst og læringsmuligheter for elever som strever.