Felles forståelse

Hvordan skape en felles forståelse i arbeidet med å få nevrodivergente elever med bekymringsfullt skolefravær tilbake i opplæring?

18. March 2026 14:42

Tema:

Nevroutviklingsforstyrrelser, Skolefravær

For å kunne hjelpe elever med bekymringsfullt skolefravær bør skolen og laget rundt eleven ha en felles forståelse av elevens utfordringer, styrker, interesser, behov og situasjon.

Ifølge opplæringsloven skal alle elever få tilpasset opplæring, uavhengig av sine forutsetninger. Skolene har dermed et stort ansvar for å ivareta og tilrettelegge for elevene på en slik måte at de ikke opplever å være eiere av problemene med å passe inn. Opplæringsloven legger også føringer for tilretteleggingen av elevenes fysiske miljø, og skolene må derfor også se på egen struktur, organisering og det fysiske miljøet, slik at de blir godt nok tilrettelagt for alle elever.

Som et ledd i å forstå bekymringsfullt skolefravær bør skolene derfor se på hvordan de kan fremstå mer nevrovennlige. Dette vil omfatte det visuelle og sansemessige, så vel som organiseringen av undervisningen og klasseledelsen.

Tidlig oppmerksomhet på mistrivsel

For å kunne sette inn riktige tiltak og hindre utvikling av fravær er det nødvendig å arbeide i to retninger:

Tilrettelegge skolene slik at de blir mer nevrovennlige eller universelt utformet
Reagere så raskt som mulig på tegn på mistrivsel hos eleven

Manglende trivsel kan fremtre i form av «vondter» og andre tegn på vansker, og må tas tak i så raskt som mulig.

Foresatte blir ofte oppmerksomme på elevens ubehag og mistrivsel først, men overtaler eleven til å gå på skolen. Dette er ikke en situasjon der skolen kan vente og se det an.

Henvendelser fra foresatte i slike tilfeller må skolen umiddelbart ta på alvor.

Statped anbefaler skoler å informere foresatte allerede ved skolestart om at de ønsker beskjed dersom foresatte opplever at de må overtale og «presse» eleven til å dra på skolen, eller dersom eleven gir uttrykk for mistrivsel på andre måter.

Tidlig innsats kan forebygge bekymringsfullt skolefravær.

Jenter med nevroutviklingsforstyrrelser

Jenter diagnostiseres ofte senere enn gutter. De beskrives generelt som bedre til å maskere og skjule utfordringene sine. Samtidig er jentenes atferdsuttrykk ofte annerledes enn guttenes, og for mange mindre kjent. Når diagnosene uteblir, forsvinner som regel også mulighetene for å forstå sin egen situasjon og få behandling.

I skolesammenheng er ikke diagnoser utløsende for tilrettelegging, men det kan være vanskeligere for skolene å forstå hvordan de skal tilrettelegge for disse jentene når diagnosene uteblir.

Jenter med nevroutviklingsforstyrrelser risikerer dermed å gå gjennom hele skolegangen og de mest sårbare årene av livet med store akademiske, sosiale og psykologiske tilleggsvansker uten hjelp og støtte.

Udiagnostisert og ubehandlet ADHD assosieres eksempelvis med stor risiko for utvikling av tilleggsvansker som angst og depresjon, spiseforstyrrelser, akademisk og yrkesmessig funksjonsnedsettelse, mistilpasning, utbrenthet og redusert selvfølelse og livskvalitet.

Det samme beskrives som risiko ved sen diagnostisering av autisme, Tourettes syndrom og DLD.

Felles forståelse i laget rundt

Så lenge eleven er på skolen, er det lettere å sette inn tiltak og hindre videre eskalering enn når eleven har blitt helt hjemme.

Tiltak for å få en elev tilbake til skolen etter et fullstendig fravær er som oftest mer omfattende og tar lengre tid.

Uansett grad og omfang av fraværet er det vesentlig at laget rundt får en felles forståelse av de ulike årsakene, både de som omhandler skolens fysiske miljø, organisering og klasseledelse, og de som kan sies å være elevens sårbarheter og utfordringer, faglig og/eller sosialt.

En felles forståelse, og deretter kunnskap om de ulike utfordringene og tilretteleggingsbehovene, er grunnlaget for alt videre arbeid.

Visualisering og kartlegging

For å få en felles forståelse kan det være nyttig å visualisere både elevens utfordringer og sterke sider og interesser. Dette kan gjøres ved å fylle ut en visualiseringsmal, for eksempel ved bruk av isfjellmodellen.

Ved å lage slike visualiseringer kan eleven og laget rundt sikre at de får med hele bildet – at kart og terreng stemmer.

Slike illustrasjoner kan med fordel benyttes som arbeidsdokumenter i møter.

Når laget rundt har oversikt over elevens utfordringer, styrker og interesser, må også eleven og skolemiljøet kartlegges.

Hva som bør kartlegges og hvordan, kan du lese mer om her.

Felles forståelse mellom skole, foresatte, PPT og andre aktører er helt essensielt for å lykkes med å få elever med bekymringsfullt skolefravær tilbake i opplæring.

Har du noen spørsmål?

Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss