Hvorfor er noen elever særlig sårbare for skolefravær?
Endringer i skolen har ført til høyere krav og mindre variasjon. For elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan dette skape en skolesituasjon noen ikke har forutsetninger for å mestre.
Samfunnet og den norske skolen har endret seg betydelig de siste 20–30 årene. Samfunnet har blant annet gjennomgått en digital transformasjon, og i samme periode har skolen blitt både lengre og mer teoretisk.
Disse endringene påvirker alle elever, men det kan se ut til at elever med nevrodivergens i særlig grad har økt risiko for fravær fra skolen. Når skolens organisering, innhold og forventninger endrer seg, kan avstanden mellom skolens krav og enkelte elevers forutsetninger bli større. For noen elever kan dette over tid bidra til utvikling av ufrivillig skolefravær.
En skole som er blitt lengre og mer teoretisk
Med 6-årsreformen ble skoleløpet ett år lengre, samtidig som elevene startet ett år tidligere. I tillegg har det gradvis blitt lagt til skoletimer tilsvarende enda ett skoleår, hovedsakelig gjennom flere norsk- og matematikktimer på barnetrinnet.
Skoleløpet er dermed blitt både lengre og mindre variert. Leken har fått mindre plass, og praktiske fag har i større grad måttet vike for teoretiske fag.
Også organiseringen av skolehverdagen har endret seg. Tidligere hadde elevene ofte et fast klasserom, mens lærerne kom til dem. I dag bytter mange elever oftere både rom og lærere i løpet av dagen, noe som innebærer flere overganger og hyppigere skifter.
Dette kan være krevende for alle elever. Det gjelder særlig elever som strever med regulering. Dette kan for eksempel være i form av eksekutive funksjonsvansker, redusert fleksibilitet eller et særlig behov for forutsigbarhet.
Vil du lese mer om endringene i norsk skole?
- Hva har skjedd i norske førsteklasserom mellom 2001 og 2021? (udir.no åpnes i ny fane)
- Grunnskolen som kunnskapspolitikk: Politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024 (sikt.no åpnes i ny fane)
- Et blikk inn i førsteklasserommet (udir.no åpnes i ny fane)
Høye forventninger til elevenes fungering
Dagens skole stiller relativt høye krav til elevenes fungering allerede fra første trinn. Dette gjelder blant annet:
- Selvregulering og kognitiv fleksibilitet
- Sosiale ferdigheter
- Evne til å håndtere ulike sensoriske inntrykk
- Språklig fungering
Alle disse ferdighetene kan i ulik grad være nedsatt eller forsinket hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser. Dette gjelder for eksempel elever med ADHD, Tourettes syndrom, autisme eller utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).
Dette er tilstander som ikke nødvendigvis er synlige. Mange av disse elevene har gode læreforutsetninger, og atferd kan være den tydeligste markøren på at eleven strever eller ikke trives.
Ferdigheter skolen forventer at elevene har
Eksekutive funksjoner, selvregulering eller «hjernens dirigent», handler om evnen til å styre og kontrollere følelser, tanker, impulser og handlinger.
Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på en rekke kognitive prosesser og utvikles gradvis hos alle barn og unge frem til rundt 25-årsalderen. De omfatter evnen til å styre oppmerksomheten, planlegge, hemme impulser, følge egen fremgang og justere planer underveis, m.m. Funksjonene er avgjørende for lek, læring og sosial tilpasning.
For barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er utviklingen av disse funksjonene ofte forsinket og/eller lavere enn hos majoriteten. Fordi funksjonsvanskene ikke er synlige, kan det være vanskelig for skolen å forstå hvorfor noen elever har store vansker med å utføre enkelte oppgaver, tilpasse seg skolens system og lære i samme tempo som andre.
Kognitiv fleksibilitet er tett forbundet med eksekutive funksjoner og handler om hjernens evne til å skifte mellom ulike tankesett eller tilpasse atferd når situasjonen krever det. Det kan beskrives som det motsatte av rigiditet og utvikles også gradvis gjennom barndommen.
Sosiale ferdigheter handler om å kunne kommunisere og samhandle med andre i ulike situasjoner.
Det innebærer blant annet å forstå hvordan egen atferd påvirker andre, og å kunne justere seg etter både verbale og nonverbale tilbakemeldinger. Evnen til å ta andres perspektiv er også sentral.
Sensoriske inntrykk er all informasjon hjernen mottar gjennom sansene, som syn, hørsel, lukt, smak, smerte, temperatur og kroppsposisjon.
Elever kan oppleve slike inntrykk svært ulikt, og for noen kan et vanlig klasserom oppleves som overveldende.
Du kan lese mer om dette her: Barn og elever som er sensitive for sanseinntrykk
Språklig fungering handler om evnen til å forstå og bruke språk i både lek og læring, og er tett knyttet til sosiale ferdigheter.
Når skolen ikke er tilstrekkelig tilpasset
I et skolefraværsperspektiv er det viktig at skolen følger med på elevenes trivsel og utvikling. Når det er bekymring for en elevs fungering, eller når det foreligger diagnoser som ADHD, Tourettes syndrom, autisme eller DLD, bør skolen være særlig oppmerksom og ha god dialog med både eleven og foresatte for å sikre tilstrekkelig tilrettelegging.
Det er relativt vanlig å ha mer enn én diagnose samtidig (komorbiditet), eller å ha trekk fra flere tilstander uten at kriteriene for en diagnose er fullt oppfylt.
Samtidig modnes barn i ulikt tempo. Mange elever kan ha utfordringer med eksekutive funksjoner, kognitiv fleksibilitet eller lignende i tidlige skoleår uten at det er grunnlag for utredning. Skolen må derfor tilrettelegge undervisningen slik at den tar hensyn til variasjon i elevenes modenhet og utvikling.
Noen elever vil også bli henvist til utredning uten å oppfylle diagnosekriteriene fullt ut. Disse elevene kan likevel ha behov for tilrettelegging.
Ufrivillig skolefravær kan bli resultatet
Når skolen ikke i tilstrekkelig grad tilpasses elevenes ulike modenhet, utvikling og utfordringer, kan elevene oppleve å møte krav de ikke har forutsetninger for å innfri.
Dette kan handle om:
- Å måtte sitte stille for lenge uten nødvendige pauser.
- Mange overganger i løpet av skoledagen.
- Undervisning som er for teoretisk eller går for raskt frem.
- Et fysisk miljø som ikke tar hensyn til elevenes sansevarhet.
Elever som over tid møter krav de ikke har forutsetninger for å innfri, kan bli både slitne og overveldet, og gradvis miste troen på seg selv.
Disse elevene står i fare for å utvikle bekymringsfullt skolefravær – ikke fordi de ikke ønsker å være på skolen og lære, men fordi skolen i for liten grad er tilpasset deres behov.
Trenger du spesialpedagogisk veiledning?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Barn og elever som er sensitive for sanseinntrykk
Hvis barn eller elever er sensitive for sanseinntrykk, kan det henge sammen med nevroutviklingsforstyrrelser, stress eller behov for …
Beskyttende faktorer mot skolefravær
Her får du oversikt over tiltak du kan gjøre for å beskytte mot bekymringsfullt skolefravær for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.
Laget rundt eleven
Når flere aktører har tydelige roller og en felles retning, øker muligheten for å hjelpe elever tilbake i opplæring.