Slik forbereder du kartlegging
For å lykkes med tiltak for elever med bekymringsfullt skolefravær må kartleggingen være godt planlagt, tilpasset eleven og bygge på elevens og foreldrenes perspektiver.
Årsakene til bekymringsfullt skolefravær er som oftest sammensatte. Man bør derfor lytte til eleven og foreldrene for å få til tiltak som kan bedre situasjonen.
Opplæringslovens kapittel 10, § 10-2 og § 10-3, fastslår at elevene har rett til medvirkning, og at skolen skal samarbeide med foreldrene om elevens opplæring.
Fravær utvikles som regel over tid. Elevene har ofte strevd med skolesituasjonen lenge før fraværet starter, men siden mange nevrodivergente elever skjuler vansker og behov, er det ikke sikkert skolen har oppfattet hvor ubehagelig, vanskelig eller stressende skolehverdagen har vært.
Lærer har gjerne forsøkt å spørre, men har mottatt svar som
«det er kjedelig», «jeg vil/gidder ikke» eller «Jeg trenger ingen tilrettelegging. Det går helt fint».
I slike tilfeller kan det hende eleven ikke har forstått spørsmålet, at hen ikke vet hva hen skal svare, eller at hen ikke ønsker å skille seg ut.
Det er derfor avgjørende at alle kartlegginger er godt planlagt og forberedt.
Hva bør kartlegges
Som regel er bakgrunnen for skolefravær sammensatt. Det er også ofte forsøkt flere tiltak, men det kan være vanskelig å finne gode tiltak som varer over tid og treffer godt nok.
Rådgivere i Statped erfarer ofte at selv om tiltakene er gode, kan de ha liten effekt, fordi laget rundt vet for lite om eleven. Det kan være uoppdagede språk- eller fagvansker, triggere i skolemiljøet eller andre forhold som gjør eleven utrygg.
En god kartlegging søker å få frem hele bildet, slik at tiltakene får best mulig effekt.
Det er nyttig å få oversikt over følgende områder:
- Interesser og styrker
- Eksekutive funksjoner – reguleringsfunksjoner
- Sensorisk sensitivitet
- Sosial kompetanse
- Stressfaktorer og triggere i læringsmiljøet
- Behovet for struktur og forutsigbarhet
- Lærevansker
- Tilleggsvansker
- Evner/læreforutsetninger
- Adaptive ferdigheter
Hvem bør kartlegge
For de fleste elever med nevroutviklingsforstyrrelser er en trygg relasjon viktig. Derfor er det nødvendig at den som skal gjennomføre en kartlegging, har en trygg relasjon til eleven.
Her kan du lese mer om relasjonsbygging.
Enten det er en elev som er helt hjemme, har få relasjoner på skolen eller som det er vanskelig å få tydelige svar fra, bør man først avklare hvem som skal gjennomføre kartleggingen – for eksempel kontaktlærer, spesialpedagog, PPT eller Statped.
Ofte vil det være nødvendig at PPT kommer i posisjon, både fordi de har god test- og kartleggingskompetanse, og fordi de trenger god kjennskap til eleven og elevens stemme i sitt sakkyndighetsarbeid.
I andre tilfeller kan det være nyttig at kontaktlærer gjennomfører en kartlegging. Dette kan gjelde mer uformelle tester og dynamiske kartlegginger. Kartleggingen kan også være en god relasjonsbyggende aktivitet for å komme i posisjon til opplæring.
Dette bør du tenke gjennom når du planlegger en kartlegging:
- Hva skal kartlegges? Krever kartleggingen en spesiell kompetanse kun PPT innehar?
- Har eleven en eller flere trygge voksenrelasjoner på skolen?
- Har eleven en trygg relasjon til PP-rådgiver?
- Makter relasjonen og eleven en formell kartlegging med skjemaer eller oppgaver? For noen elever kan dette være for mye og legge unødvendig belastning på en skjør relasjon, for eksempel med lærer. Da kan det være nødvendig at en annen gjennomfører kartleggingen, slik at lærer kan konsentrere seg om opplæringen.
- Makter relasjonen og eleven en uformell kartlegging gjennom observasjon og samtale? Noen elever kan vise motstand mot å bli kartlagt med formelle tester og kartlegginger.
- Bør en utenfra gjennomføre kartleggingen?
Metode
Noen ganger er det gjort mye kartlegging fra før. Da kan det være nyttig å starte med å få oversikt over den informasjonen som foreligger, for å se hva vi vet, hva vi trenger kunnskap om, og om det ting som har endret seg.
Når vi har fått god oversikt over elevens historikk, kan vi fortsette med kartleggingen.
Det finnes formelle tester og kartlegginger som har strenge rammer for gjennomføring og tolkning. Disse gjennomføres ofte av PP-tjenesten. Andre kartlegginger vil være mindre formelle og mer fleksible i gjennomføringen.
Dette kan for eksempel være
- tilpassede spørreskjemaer
- kartleggingsprøver
- observasjoner
- strukturerte samtaler
Disse kan ofte gjennomføres også av skolen.
Noen ganger vil man streve med å komme i kontakt med en elev som har vært lenge borte, eller man ser at det tar lang tid å bygge relasjon.
Da vil det være nyttig med kartlegginger og samtaler med foreldre og andre nærpersoner, samtidig som vi arbeider med å bygge relasjon for å hente ut elevens stemme.
Trenger du spesialpedagogisk veiledning?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Hvordan bygge relasjon til en sårbar elev
Forskning viser at gode relasjoner til lærere og medelever er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for at elever skal trives og lære p …
Hvordan komme i posisjon til kartlegging
Relasjon, struktur og forutsigbarhet er viktig når du skal kartlegge elever med nevroutviklingsforstyrrelser og bekymringsfullt skolefravær.
Hvorfor er noen elever særlig sårbare for skolefravær?
Endringer i skolen har ført til høyere krav og mindre variasjon. For noen elever kan dette skape en skolesituasjon de ikke har …