Pedagogiske konsekvenser av nedsatt syn
Om du som PP-rådgiver eller pedagog får ansvar for et barn med nedsatt syn, er det viktig å vite noe om hvordan synet fungerer i praksis og hvilke pedagogiske konsekvenser det vil få i hverdagen. Det kaller vi å kartlegge synsfunksjonen.
Når øyelege og optiker har konstatert at barnet eller eleven har nedsatt syn, og korrigering med briller/linser ikke er tilstrekkelig, vil det være behov for å kartlegge pedagogiske konsekvenser og aktuelle tiltak. Kan eleven bruke materiellet som skolen har? Hvilke styrker har barnet/eleven, og hvilke situasjoner kan bli utfordrende?
Evnen til å bearbeide synsinntrykk
Hvordan synet fungerer, handler ikke bare om hvor godt barnet eller eleven ser på en synstest, men også om evnen til å bruke øynene og bearbeide synsinntrykk. Veilederen «Barn og unge med nedsatt syn» beskriver mer inngående om synsfunksjon og sentrale begreper. Når vi kartlegger «synsfunksjon», ser vi blant annet på:
- Detaljsyn (visus) – hvor skarpt barnet/eleven ser. Dette har stor betydning for lesing og sosial deltakelse.
- Synsfelt – hvor stort område barnet/eleven oppfatter rundt seg. Dette er viktig for å kunne finne frem og orientere seg trygt i omgivelsene i barnehage og skole.
- Øyemotorikk, fiksering og samsyn – hvordan øynene beveger seg og samarbeider. Dette er viktig for alt nærarbeid.
- Kontrastfølsomhet – evnen til å skille mellom lyse og mørke områder. Dette får pedagogiske konsekvenser, for eksempel når barnet/eleven skal se detaljer i bilder og illustrasjoner.
- Dybdesyn – evnen til å vurdere avstand. Det kan få konsekvenser, for eksempel i kroppsøving og ved bevegelse i og rundt barnehage og skole.
- Lysfølsomhet/blending – hvor sensitiv barnet/eleven er for lys og evne til å se i ulike lysforhold. Tilpasset lysmiljø er ofte forebyggende for evnen til konsentrasjon og læring.
- Synsutholdenhet – barnets/elevens evne til å jobbe med synskrevende aktivitet over tid. Det kan være viktig å være klar over hvordan barnet/eleven bruker synet ut ifra situasjon og dagsform.
- Visuell bearbeiding – hvordan hjernen tolker det man ser. Dette har stor påvirkning for hvordan barnet/eleven kan forholde seg til komplekse oppgaver og for eksempel matematikk.
Her er tre eksempler på hvordan kartlegging av synsfunksjonen får konsekvenser for valg av pedagogiske tiltak. I disse eksemplene er det gjort en grundig kartlegging av synsfunksjonen og samtale med barnet/eleven og pedagog:
Jamila går i 6. trinn og har albinisme med nedsatt detaljsyn og er svært lysømfintlig. Hun klarer ikke å lese tekst på tavle i klasserommet, og det å lese i bok blir vanskelig. I uteaktivitet er lyset plagsomt, og det er vanskelig å finne igjen venner og delta i fysisk aktivitet.
- Aktuelle tiltak: Lærer ser at hun strever med å henge med faglig fordi hun blir sliten. Hun har tatt i bruk utstyr for å forstørre både på avstand og nær og bruker filterbriller som demper lyset. Jamila og lærer prøver ut ulike måter å bruke utstyret på. Det er også lagt til rette i klasserommet med solskjerming og tilpasset belysning.
Nora går i 10. trinn og har en netthinnesykdom som gjør at hun ikke oppfatter ting i synsfeltet. Hun har «kikkert-syn», og tilstanden er progredierende. Hun klarer å lese fordi hun har et godt detaljsyn, men det å bevege seg rundt er umulig uten hvit stokk eller ledsager. Hun opplever varierende synsfunksjon ut fra dagsform og lysforhold.
- Aktuelle tiltak: Det er valgt å gå i gang med opplæring i punktskrift. Trening i mobilitet er også et viktig tiltak og bruk av skolelydbok har vært vellykket. Det er lagt vekt på at Nora kan ha tett dialog med læreren for å gjøre justeringer. Dette har fungert godt og vært nyttig. Mer om multimodal lesning.
Aksel går i barnehagen. Han er født prematur og har omfattende skade i hjernen. Dette berører synet, og han strever med å holde blikket og hodet stødig. Han kan se små detaljer, men enkelte dager virker han uoppmerksom. Han kan for eksempel gjenkjenne gjenstander som yndlingsleken sin, men ikke når han ser et bilde av den samme leken. Aksel har en cerebral synsvanske.
- Aktuelle tiltak: Forstørring, forenkling og fremheving av det han skal se på har vært nøkler i tilretteleggingen. Observasjon av hans synsfunksjon og dagsform er også sentralt for å gi ham mulighet til å oppfatte omverdenen. Eksempler på tiltak: hjernerelaterte synsvansker.
Relatert innhold
Hvordan oppdage og kartlegge synsnedsettelser?
Jo tidligere en synsnedsettelse oppdages, desto raskere kan nødvendige pedagogiske tiltak settes inn.
Hvordan legge til rette for inkluderende praksis?
Hvordan kan du gå fram når du skal legge til rette for faglig og sosialt samspill når eleven har en synsnedsettelse?